mai 2012

På veg ned

Tone Dalhaug

I enden av Stolzekleiven og på toppen av Sandvikfjellet kjenner jeg begeistringen. Visjonen vokser og erobreren våkner. Målet er alltid der, uavhengig av dine egne krefter. Det står der og venter på deg og tar imot med åpne armer. Det gløder i mitt indre. Jeg er klar. Klar til å jobbe. Klar til å innta landet. Jeg nyter utsikten noen minutter før jeg jogger ned igjen.

Steg for steg

Heidi Gellein

Har du noen gang gått i mørket med lommelykt? Ikke på en stjerneklar kveld, men en slik beksvart natt, der du ikke ser hvor du setter foten ned. Lommelykten lyser slik at du ser akkurat det neste steget. Så det neste, og neste. Det nytter ikke å lyse fremover med lykten, du ser ikke noe lenger likevel. Lyset rekker bare for et steg om gangen.
 

Større visjoner

Tone Dalhaug

Jeg nærmer meg utsiktspunktet på toppen av Stolzekleiven. En stigning på rundt 400 meter er snart unnagjort. De siste meterne er det rekkverk ved siden av de bratte trinnene, og jeg kjenner at bena liker det.

Talentfulle deg

Heidi Gellein

Jeg syntes det er fantastisk å tenke på at alle mennesker er forskjellige. Det er ikke to av oss som er like. Det er ikke en tilfeldighet. Det er ingen av oss som er en tilfeldighet. Hver eneste av oss er skapt akkurat slik vi er fordi Gud ville det. Det er i alle fall fantastisk å tenke på. Gud er en kreativ Gud, og han fryder seg over å skape. Han tenker på hva han trenger i sitt rike, i sin store plan, og så skaper han en vidunderlig, komplett liten skapning i sitt bilde. Et nytt lite menneske, som han jubler over.

Å slippe andre forbi

Tone Dalhaug

For et par uker siden var jeg i Bergen i forbindelse med en boklansering. Jeg benyttet anledningen til å bli et par ekstra dager i byen i vest. I solskinn og med gode temperaturer fikk jeg muligheten til å bestige Stolzekleiven og Sandvikfjellet fra havnivå. Rett opp på en snirklete, men steinbelagt sti og hele 800 trappetrinn.

Avsides hos frisøren

Tone Dalhaug

Hverdagen er noen ganger mer hektisk enn man liker. Ikke alltid er det mulig å styre det heller, men desto viktigere er det å høre fra Gud og komme litt avsides. Jeg har skrevet om det før, å finne roen på ulike steder, både på sofaen ved midnattstider når alle i huset sover unntatt du og duren fra kjøleskapet. Om roen ved det lille vannet langt inni skogen, eller på altanen en sommerdag med jordbær i munnen.

Bekymret?

Heidi Gellein

Da jeg for noen år siden sto brud, leste pastoren fra Filipperne 4,6. Det var ikke tilfeldig at han valgte akkurat disse ordene til den lykkelige bruden. Han kjente nemlig til min tendens til å bekymre seg. Det var vakre ord å ta med seg videre: Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme frem for Gud i bønn og påkallelse med takk.