Edin Løvås

Verdien på bildet steg

Edin LøvåsI en butikk i kjøpesenteret på sentralstasjonen i Oslo så jeg et ganske stort bilde med en gul ramme. Det forestilte et duepar i sentrum og noen andre fuglepar i ytterkantene av maleriet. Det var med en palme, en bit av blått hav og en seilbåt. Jeg var på jakt etter noe som kunne henge i soveværelset vårt. Men jeg tenkte at «dette er ikke noe stor kunst. Kanskje kan det kalles noe riktig smøreri». Dagen etter gikk jeg likevel tilbake til butikken og sa at jeg ville kjøpe bildet med fuglene som hang i vinduet. «Mener du kopien av Picassomaleriet?» spurte den unge damen. «Ja,» svarte jeg kjekt. «Jeg mener det av Pablo Picasso.»

Klippefølelsen

Bilde Edin LøvåsAlle som er glad i vårt mektige fjellandskap og har vandret der blir fylt av noe vi kan kalle «klippefølelsen». Det veldige, det massive og uforanderlige kan gi et menneske en følelse av trygghet. Mange stressede og forjagede bymennesker har blitt helbredet for uroen, ved bare å gå innover i fjellverdenen. Noen tar seg opp på høye fjelltopper og nyter følelsen av oversikt i landskapet. De kjenner at de står trygt.

Et skjold mot satans piler

Edin Løvås

Et skjold er et vern mot piler. Og Bibelen sier at den onde skyter piler mot Guds folk. En gutt eller pike, mann eller kvinne har omvendt seg til Gud og bedt om frelse. Frelsesvissheten fyller sinnet og gleden strømmer på: «Jeg får være et Guds barn og en Jesu Kristi disippel av bare nåde.»

De som lider for Kristi skyld

Edin Løvås

Det finnes folk som lider fysisk overlast fordi de er kristne også her i landet. Barn og unge har blitt mobbet, slått og sparket fordi de førte en klar kristen bekjennelse og sa at Jesus er den eneste som kan frelse. Dette blir kalt intoleranse og ikke tålt i vår religiøst pluralistiske tid.

Men vanligvis tenker vi på kristne i fjerne land når det gjelder slike lidelser. Tortur mot kristustroende er vanlig i kristendomsfiendtlige deler av verden. I Skriften kalles dette «Kristi lidelser». Grunnen er at Kristus er så forent med de som blir mobbet, slått og forfulgt, at han lider i deres kropper og sjeler.

Omfavnelse

Edin Løvås

En ung frikirkelig pastor holdt en preken i en studentgudstjeneste i Uppsala i Sverige. Da han gikk ned fra prekestolen, ble han møtt av kirkens prest. Denne mannen ble senere en høyt aktet og elsket biskop i Svenska Kyrkan. De to ble stående like overfor hverandre foran alteret. «Jeg er glad i deg», (Svensk: «Jag tycker om dig.») sa presten høyt og tydelig til pastoren. Denne så sin bror like inn i øynene, smilte og svarte: «Og jeg er glad i deg.» Deretter omfavnet de to hverandre. De sto riktig lenge slik. Og nede i salen spredte det seg en munterhetens og kjærlighetens atmosfære.

Det var du , Herre

Edin Løvås

En prest gikk ned trappen fra den høye prekestolen. På veien nedover, sa han til seg selv: «Den prekenen jeg har holdt nå, og som sikkert blir til stor velsignelse og hjelp for menigheten, kan jeg egentlig ikke holde. Jeg har ikke evner til dette. Jeg har ikke denne kunnskapen, klarheten og innsikten. Alle disse ordene og bildene har jeg ikke hentet ut av mitt eget hode.» På det nederste trinnet stanset han og ble stående et øyeblikk. Han løftet blikket mot bildet av Kristus over alteret og sa: «Det var du Herre. Det var du som var med meg. Og din er æren.»

Hva er Guds vilje ?

Edin Løvås

Hvordan kan et menneske finne Guds vilje med sitt liv? Hvordan leder Gud? Svaret er at han kan gripe inn ved et under. Noen har opplevd at Kristus kom til dem i et syn og talte direkte til dem. Det var dette som skjedde med Paulus da han kom gående på veien til Damaskus full av innbitt raseri mot de kristne. Han skulle til denne byen for å fengsle dem alle sammen. Da sto Kristus der, midt på veien, og talte til ham.

Innrett livet etter Guds Ord

Edin Løvås

Under et stort møte på vestkysten i USA satt en ung gutt og bladde med voldsom iver i Bibelen. Hver gang predikanten nevnte et skriftsted som var betydningsfullt for hans framstilling, gikk fingrene på gutten som trommestikker. En forkynner som satt ved siden av ham, spurte ved slutten av møtet hva dette skulle bety. Og gutten fortalte at han hadde bundet inn fire ulike engelske oversettelser av Det nye testamente i en bok, og han var interesser i å se hva det sto i dem alle sammen.

Rett som en general i ryggen

Edin Løvås

Hebr 12,12-13 Til kontoret i en kirke kom det en mann i 60 års alderen. Presten la merke til at han var bøyd i ryggen. Han gikk med krokete knær og hendene hang slapt ned. Han så ut som om han led av en sykdom. «Jeg har hørt,» sa mannen, «at man kan komme hit for å bekjenne sine synder. Stemmer det?» Presten svarte «ja», og de gikk inn i et samtale- og skrifterom. Der inne fortalte mannen om en synd han hadde begått for 25 år siden.

Englehjelp

Edin Løvås

En småbarnsfamilie var på vei til en hytte oppe i fjellet. Det var like før jul. Det hadde falt mye snø dagen før. Mannen dro på en kjelke med to unger og mye utstyr for ferien. Kona hjalp til så godt hun kunne, men til slutt var de helt utkjørte begge to. Kona begynte å rope til Gud om hjelp i sitt hjerte. Da tar den ungen, som er nærmest henne på kjelken, tak i armen hennes og sier: «Hva er det for en mann som skyver på kjelken?» Mammaen hans torde ikke snu seg for å se etter, men sa bare: «Jeg skal forklare det for deg siden.»

Takkeliste

Edin Løvås

Predikanten sto på bussholdeplassen med kofferten for å reise hjem. Idet bussen rullet inn ved veikanten, kom en ung pike løpende. «Jeg får det ikke til, når jeg skal takke Gud. Hva skal jeg gjøre?» sa hun andpusten.

Bussjåføren åpnet døren. Predikanten grep kofferten og snudde seg samtidig smilende mot jenta. «Skriv alt du er glad for på en liste. Fall så på kne med listen foran deg og takk Gud for det du har notert,» sa han. Fra bussvinduet vinket han til henne og hun vinket glad tilbake.

Kollektkorgen

Edin Løvås

En vekkelse skaper sine egne former. Da det brøt ut et Åndens vær på misjonshuset, ble det vanlig at de nyomvendte reiste seg og vitnet om sin omvendelse.

En ung mann var kommet til tro, men greide ikke å reise seg fra benken. Han var av naturen innesluttet. Det å si noen ord offentlig ble mer enn han kunne klare. Hans kristne kamerater trøstet ham så godt de kunne, men han var like bedrøvet.

Tre typer i arken

Edin Løvås

I blant kan det være greit å ta fantasien til hjelp. Og her kommer en liten skildring som kan være nyttig for en hel del av Guds folk. Tenk dere at de tre sønnene til Noah var tre mennesketyper. Sem var innadvendt, skeptisk og ofte nedfor. «Dette kommer til å gå galt,» sa han. «Vi kommer til å drukne alle sammen, både mennesker og dyr.» Den andre, Kam, hadde et følelsesliv som svingte opp og ned. Da denne fantasiforestillingen fant sted, var han i godt humør. «Det kommer til gå fint, dette,» sa han begeistret. Dagen før, derimot, var tonen en annen: «Jeg er enig med Sem,» sa han da. «Når jeg hører det uler i vinden utenfor og ser bølgene, har jeg ikke noe håp.» Jafet derimot, var en trygg, tillitsfull ung mann. «Vår far Noah har selv bygd båten, etter Guds anvisninger. Dette betyr at vi blir reddet. Vi kommer til å strande og gå ut til et nytt liv når vannet synker.» Dette var hans tillitsfulle tro.

Sjokk på toget

Edin Løvås

En glad kristen reiste seg fra sin plass på toget for å gå til spisevognen. Toget sto stille og folk satt og småhvisket til hverandre. Plutselig, midt i en av de åpne vognene, sa den kristne høyt og tydelig, med begeistring i stemmen: «Jesus.» Det var ikke ment som noen religiøs demonstrasjon. Jesu navn bare slapp ut av ham.

All samtale opphørte momentant. Hele vognen ble ladet med spenning. Og den kristne gikk småsmilende videre til spisevognen, hvor han nøt sin kaffe med glede. Han var stolt over å være en Jesu Kristi disippel, fordi han hadde opplevet kraften i Mesterens navn.

Oppgjør

Edin Løvås

En liten gutt så til sin forundring at mannen på nabogården kom på besøk til dem. Hans far og denne mannen tilhørte begge venneflokken på bygdas bedehus, men hadde ligget i strid med hverandre i mange år. De pleide å sitte langt fra hverandre under møtene og snakket ikke med hverandre når de møttes i grenda.

Trofasthetens vei

Edin Løvås

Min aller første vekkelseskampanje var i Byskogen utenfor Kristiansund. Mange mennesker ble omvendt under møtene. Det var mest ungdom som søkte Gud. Men jeg husker veldig godt et eldre ektepar. De hadde hatt liten kontakt med kirke og bedehus og var uvante med vår språkbruk. En kveld talte jeg over et tema hentet fra Salmenes bok: «Trofasthetens vei har jeg utvalgt». Dagen etter sa den gamle mannen: «Min kone og jeg har bare gått noen få steg på trofasthetens vei.» Og jeg tenkte: «Du fatter alt sammen feil. Det er Guds trofasthet det kommer an på, ikke din og din kones.»

Frykt ikke

Bønneplass på fjelltoppen

Edin Løvås

I dette landet er det mange mennesker som elsker fjellet. Mange av oss har også et særskilt fjellmassiv, med en spesiell topp som vi er aller mest glad i. For meg har det vært Høgkollen, som er en liten, men vakker og sentralt beliggende topp i Ottadalen. Derfra kan man se inn over store deler av Jotunheimen. På et fjellplatå der oppe har jeg vandret omkring og beundret utsikten. Her har jeg lagt meg ned og sovet i solskinnet. Her har jeg også hatt en av mine aller kjæreste bønneplasser.

Meditasjon i bambusskogen

Et varmt ord kan tine frost

Edin Løvås

I begynnelsen av 70-tallet var jeg i en krise. Retreatbevegelsen vår hadde kollapset. Trossamfunnet mitt hadde vendt seg mot meg. Familien vår levde under fattigdomsgrensen. Jeg hadde rømt til Sverige og reiste omkring der som predikant.

Sider


Skjul

Abonner på Edin Løvås