Dramatisk i Kenya

Ibrahim
I teksten nedenfor vitner Ibrahim* (24) om den forvirringen som forhenværende muslimer opplever etter å ha tatt i mot Jesus som sin Herre og Frelser. (* Et fiktivt navn er benyttet for å beskytte identiteten til denne tidligere muslimen.) “Etter mitt syn har Ibrahim muligheten til å bli en modig evangelist,” sa læreren hans. ”Han ble opplært som en hamir tabrik (islamsk misjonær) og kommer fra en veldig from muslimsk familie. Jeg ba ham om å skrive ned sin egen historie om forfølgelse.”
Ibrahim er en av 6 søsken. Han har tre brødre og to søstre. Han gikk på vanlig skole de første 5 årene, deretter sørget faren for at han ble opplært som hamir tabrik. ”Etter to måneders opplæring begynte vi å gå ut og forkynne islam til folket. Vi måtte også etablere moskeer i forskjellige områder,”  forteller Ibrahim. ”I løpet av desember 2005 grunnla vi en moské ved foten av Mount Kenya. Jeg ble frelst før vi la ned grunnsteinen, noe som etter planen skulle gjøres 28. januar 2006. Jeg deltok ikke i innvielsen av moskeen fordi jeg hadde tatt imot Kristus som min personlige Frelser den 19. januar.”

Familien blir opprørt
To dager etter at Ibrahim tok imot Jesus, begynte faren og broren å merke en forandring i ham. De møtte de nye vennene som han tilbrakte stadig mer tid sammen med. ”Et av medlemmene i menigheten sa i forbiparten til min bror at jeg hadde blitt en kristen. To dager senere konfronterte broren min meg med dette da jeg kom hjem fra et kristent møte. Både min far og bror ga uttrykk for sinne og skuffelse over omvendelsen og beskyldte meg for å være en vantro.” ”Så rev broren min sekken av skulderen min, rev den åpen og fant et nytestamente som jeg hadde fått fra pastoren. Broren min ble rasende. Han tømte vesken min og satte fyr på alle eiendelene mine, til og med klærne mine, mens han skrek at jeg ikke var bedre enn en hund, og burde bli behandlet som en hund.” Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere mens jeg så broren min knuse mobiltelefonen min og fjerne alle eiendelene mine fra huset for å kaste dem på ilden.” Der Ibrahim sto og stirret inn i flammene forsto han ennå ikke at broren has var travelt opptatt med å ekskludere ham fra familien. Han trodde broren, som var i marinen, bare var sint og at han før eller senere ville roe seg igjen. ”Før jeg ble omvendt var jeg forlovet med en muslimsk jente, og det var meningen at vi skulle gifte oss i juni. På den tiden jeg ble omvendt, hadde foreldrene mine allerede betalt hele medgiften, og den kunne de ikke få tilbake. Da faren min fikk høre at jeg hadde blitt omvendt, klarte han å få arrangert det slik at min yngre bror fikk gifte seg med en yngre søster av min forlovede, og resten av eiendelene mine ble gitt som bryllupsgave til min yngre bror,” skriver Ibrahim. Først da skjønte Ibrahim at han ikke lenger var velkommen hjemme hos foreldrene sine.
 

På flukt
”Jeg hadde ingen steder å gjøre av meg og sov ute på verandaen. Etter tre dager fikk jeg høre rykter om at min far hadde gitt en av mine tidligere hamir talrik-kolleger 40 000 kenyanske Shillings (omkring 3.600 kroner) for å drepe meg.” ”Da jeg fortalte en kristen kamerat om min fars planer, overtalte han meg til ikke å sove utenfor huset flere ganger. I stedet inviterte han meg til å bo hjemme hos seg,” forteller Ibrahim videre. Ibrahim var fortsatt ikke klar over hvor alvorlig situasjonen egentlig var. En ung muslimsk mann advarte Ibrahim at det ville være best å forlate området hvis han ønsket å leve. Samme kveld kom Ibrahims bror og andre bevæpnede muslimer til kameratens hjem. ”De krevde at han skulle overlate meg til dem, men vi nektet å åpne døren,” forteller Ibrahim videre. ”Kameraten min gav meg noen penger, og ba meg flykte gjennom vinduet på baksiden.” ”Tidlig neste morgen, ved 5-tiden, flyktet jeg mot sydkysten av Kenya. En av brødrene mine arbeider i havnen der. Da jeg kom til huset hans, var han fortsatt på arbeid, så jeg ble værende og vente på ham. Men da han kom hjem, så jeg at han var alt annet enn glad for å se meg. Uten å vente på noen forklaring om grunnen til besøket, forlot han huset.”

Trolldom
”Etter en stund kom han tilbake sammen med min fars bror og fire sjeiker. De dannet en sirkel rundt meg mens de siterte vers fra Koranen og spyttet på meg. Jeg forsto hva de sa. De ønsket å kaste trolldom over meg og gjøre meg besatt av demoner.” I Afrika er islam og tradisjonelle okkulte ritualer ofte blandet sammen i et forsøk på å få større overnaturlig kraft. ”Siden jeg forsto hva de messet fram, nektet jeg å gi etter. Da mennene forsto at jeg ikke hadde til hensikt å gi etter for trolldommen, spurte en av dem om de skulle vurdere å ofre meg,” forteller Ibrahim videre. Først da flyktet Ibrahim. Han greide å komme seg unna, men var tilbake på gatene som en fredløs. Han var i sjokk over den avvisningen han hadde opplevd. Han savnet hjemmet hos foreldrene og fellesskapet med sine kristne venner. ”Jeg fikk meg en liten jobb på busstasjonen med å bære bagasjen for folk inntil jeg hadde tjent nok til å reise tilbake til hjembyen min. Da jeg kom hjem, var jeg veldig sulten. Uten å tenke meg om dro jeg hjem til fars garasje på jakt etter noe å spise. Da far så meg der, ble han rasende, og ropte at han ikke ønsket en hund i garasjen sin.”

"Begravet"
Ibrahim ble stående taus mens faren rasende informerte ham om hvor alvorlig omvendelsen hans var. ”Min far sa at jeg ikke lenger var hans sønn, siden han allerede hadde gravd en grav for meg, og begravet en kokospalme. Familien min hadde slaktet en okse til begravelsen, og dette betydde at de regnet med som død. Han ville jeg skulle gå og se graven med mine egne øyne. Det var da det virkelig gikk opp for meg at jeg var en vantro i deres øyne, og at jeg ikke hadde noe igjen i hele verden.” ”Jeg var fortvilet og forvirret. Jeg greide ikke å tenke klart. Jeg vurderte å vende tilbake til det kjente -- til familien min og islam. Men før jeg kunne sette ord på disse tankene overfor faren min, dukket plutselig den kristne kameraten min opp. Han klappet meg vennlig på skulderen, og ba om å få snakke med meg på tomannshånd.”
 

Tilfluktssted
”Kameraten min fortalte meg at presten vår hadde noe han ønsket å dele med meg. Men jeg følte meg svak og var ikke i stand til å fortsette å leve på denne måten. Han forstod vanskelighetene mine, og tok fram Bibelen sin og begynte å lese for meg fra Jobs bok, om Jobs kamp. Til slutt gikk jeg med på å besøke denne pastoren.”Pastoren forklarte Ibrahim at han ikke var den eneste tidligere muslimen som opplevde forfølgelse. Og det fantes hjelp.Pastoren ordnet med en trygg plass hvor jeg kunne søke tilflukt. Han forklarte at dette var en plass nettopp for mennesker i samme situasjon som meg. Denne plassen ville også gi en mulighet for åndelig vekst. Til å begynne med var jeg veldig i tvil, men etter en god natts søvn tok jeg imot pastorens tilbud om hjelp til å finne en trygg plass. Pastoren og kameraten min fulgte meg på reisen dit.” Ibrahim ble tatt i mot med åpne armer, og han ble omgitt av mennesker som forstår ham og som kan lede ham videre på veien med Kristus.

Det mest verdifulle
”Jeg fikk nye venner, nye klær, en seng å sove i, og jeg deltar på et disippel-kurs. Jeg har kanskje gitt opp rettighetene som arving til min fars eiendom, men jeg har sett at Kristus er nok, mer verdifull enn noe annet.” Ibrahim mottar støtte fra en lokal menighet og har deltatt på et SSIS-seminar i regi av Åpne Dører. Lederne av seminaret forteller at denne spesielle unge mannen ble svært oppmuntret av SSIS-seminaret og at han utvikler seg raskt på det åndelige området.

(Kilde: Open Doors International Communication Centre)