Duken som aldri ble ferdig

Til jul i fjor fikk jeg en hyggelig gave fra min mor. En håndbrodert løper i hardangersøm. For de som kan noe om hardangersøm vet de at dette er skikkelig håndarbeid som trenger en stø hånd og utholdenhet. Min mor har laget mange duker med denne sømteknikken, men den lyseblå løperen jeg fikk til jul var ikke hennes produkt. Det var noe jeg begynte på en gang i tenåra. Det var bare det at jeg aldri gjorde den ferdig.

Jeg hadde glemt hele løperen, men gaven brakte frem mange minner. Duken ble en påminning om en rekke håndarbeid jeg begynte på, men aldri avsluttet.  Jeg kan nevne en rekke strikka gensere, luer, votter, sokker, hekla duker og broderier i mange varianter. Det eneste jeg kan huske jeg fullførte var noen grytekluter.

Jeg var alltid så inspirert i begynnelsen, men hadde ikke utholdenhet til akkurat dette. Heldigvis hadde jeg en flink mor som alltid fullførte mine halvferdige håndarbeid. Til mitt forsvar så må jeg si at jeg fullfører andre ting i livet mitt altså, men håndarbeid ble liksom aldri min greie. Jeg vet ikke om Gud har det sånn, at han har noen oppgaver som han synes er kjedelige. Han syntes jo det var innmari gøy å skape jorda. Ja han sa jo han var veldig fornøyd etterpå, men så kom alle problemene. Jeg hadde i grunn forstått ham om han la ballen dø etter syndefallet. Han visste jo hva som kom, likevel fortsatte han prosjektet sitt. Jeg blir skikkelig glad av å tenke på det. Gud fortsatte på tross av all dritten som kom i etterkant av syndefallet.

Han fullfører det verk han har påbegynt står det i Bibelen. Alltid! Takk og lov for det. Det finnes intet menneske eller oppgave som er så vanskelig, så kjedelig, så håpløst at Gud lar det ligge. Han har mange ”duker” han holder på med. Selv om mennesker har gitt opp å gjøre den ferdig, så fullfører Gud sitt verk.

post@livtilord.com