En fargeklatt

Har du tenkt over at mennesker i uniformer ser ganske like ut. Selv om de har ulike hoder og frisyrer og kjønn, så blir de veldig like når den ytre klesdrakten er lik. Jeg har ikke lagt så tydelig merke til det før jeg så ei som skilte seg ut, i uniformen sin.

Det var en dag jeg var innom matbutikken at jeg la merke til henne. Det var et nytt ansikt bak kassen. Det i seg selv er ikke så spesielt, men denne unge damen skilte seg ut i positiv forstand, med uniformen sin.

Først da jeg så henne, så ble jeg bevisst på at de andre var så like, på tross av ulike kropps fasonger, høyder og farger.  Det første jeg la merke til litt baki køen der jeg sto, var en stor, fargerik blomst hun hadde satt opp i håret. Den skilte seg tydelig ut fra butikkuniformen både i stil og farge. Den lyste opp. Hun hadde også pyntet seg så fint på håret. Satt det litt opp, frisert det pent. Hodet var litt festaktig, mens uniformen var helt hverdagslig. Den kontrasten fasinerte meg.

Da jeg nærmet meg kassen la jeg merke til at hun så hver kunde rett inn i øynene og smilte så flott. De fleste gjør jo det nå. De har sikkert gått på kurs for å lære det, men det var noe spesielt med henne. Hun virket som hun var klar over at hun strålte og at blomsten i håret hennes gjorde andre glad. Og det var helt greit at hun visste det. Det gjorde det hele bare mer fasinerende.

Jeg kjente at jeg ble glad av denne fargeklatten. Innerst inne håpte jeg hun var kristen, for slik skulle jeg ønske vi var, som kristne og Jesu etterfølgere.  Vi skulle skille oss ut fra mengden, på en positiv måte. Vi skulle være slike fargeklatter, som strålte litt ekstra, fordi vi hadde noe ekstra i livet vårt. Og akkurat som damen i kassen lot sitt strålende vesen smitte over på meg, slik skulle Guds kjærlighet smitte over på alle som kom i vår vei.

post@livtilord.com