En lekse å lære.

Jeg hadde sovet dårlig om natten. For det meste hadde jeg blitt liggende våken. Så jeg hadde ikke det minste lyst til å stå opp for å gå på gudstjeneste. Dessuten visste jeg at en kvinnelig misjonær skulle tale denne dagen. Selv om jeg prøvde å få meg litt mere søvn våknet jeg av at morgenlyset brøt gjennom vinduene. Jeg var ganske utslitt da jeg endelig var kommet meg i klærne. Jeg hadde en avtale om å hente barne-barna mine for å få de med på søndagsskolen, men hvorfor akkurat i dag ? Det ville jo komme mange flere søndager som de kunne være med på senere! Klokken hadde pasert 9.00 da jeg hørte Herren si : "Hvorfor vil du ikke være lydig å gå til gudstjeneste i dag ?" Jeg prøvde å si at jeg var alltfor uopplagt til gudstjeneste denne dagen. Men svaret kom : "Min Nåde er deg nok" Selv om jeg hadde bestemt meg for å ha en stille stund hjemme, skjønte jeg at det var lydighet Herren krevde. Jeg ringte opp min datter og håpet på i mitt stille sinn at barne-barna ville droppe å være med til kirken. Men tvert i mot var de klare og gledet seg til søndagsskolen. Det var ikke annet å gjøre enn å dra avgårde. Gudstjenesten gikk sin gang og det eneste påfallende var at alle sangene vi sang dreide seg om lydighet og villighet til å følge Jesus. Etter gudstjenesten ble jeg stående å prate med noen kjente da pastoren vår plutselig tok meg i armen og ba meg være med i forbønn for en dame som var plaget med hjertesvikt. Jeg ble lydig med og spurte om det var greit at jeg la hånden på hjertet hennes for å be for henne. Vi begynnte å be og snart kjente jeg en spesiell salvelse av autoritet og med myndighet befalte jeg at dødens ånd skulle vike fra denne kvinnen. Og med samme autoritet befalte jeg at Guds Oppstandelses-liv skulle fylle hjertet og cellene i kroppen hennes!

Det var først på veien hjem at jeg forstod hvorfor Herren hadde vært så oppsatt på å få meg opp av sengen denne morgenen. Det var IKKE for å høre den kvinnelige misjonæren. Det var heller IKKE for å få barne-barna på søndagsskolen. Han ville simpelthen lære meg at jeg skulle være tilgjengelig både Når og Hvor Han ville bruke meg i sin tjeneste. Over lengre tid hadde jeg strevd med spørsmålet : " Hvorfor fikk du oss til å flytte hit, og hvilken tjeneste kan jeg gjøre for Deg her ?" Nå skjønte jeg at Gud hadde gitt meg svar på min bønn, og at jeg hadde en lekse å lære!

Takk og pris at Han kjenner våre svakheter og også hvordan fienden på alle måter prøver å få oss bort fra Guds vilje med våre liv. Jeg takker Gud for at jeg får høre Hans stemme. Ikke hørbart, men likevel fullt tydelig og kraftfullt når det trengs.

Dorene Z