En livsstil

Noen ganger synes jeg at jeg har vært flink til å tro på løftene i Bibelen, lenge, veldig lenge.  Jeg tror at en endring skal skje. Men så synes jeg at det tar så lang tid og begynner å tvile på at det virker. Så kommer en nedtur, før jeg igjen innser at jo, jeg må bare holde fast på Ordet.

Slik kan troslivet svinge, opp og nedturer. Naturlig vil kanskje noen si. I julen har jeg lest en bok av Joel Osteen; Det er din tid nå. Skikkelig trosmuskler har jeg fått av å lese den. I alle fall innbiller jeg meg det. Det er når livet blir tøft at man får testet disse musklene. Og det er jo nettopp gjennom motstand at muskler trenes. Det kan være smertefullt, men jeg har virkelig opplevd å takke for vanskelige tider, fordi det har utviklet troen min, selv om jeg der og da ønsket meg langt vekk fra utfordringen. Ja, jeg var til og med sint på Gud en stund.

I det siste har jeg tenkt at troslivet mitt kan sammenlignes med en slankekur. Det virker en stund, men så orker du ikke å drive slik ekstremsport og det hele sklir ut. Så går man på en ny kur, en ny måte som helt sikkert virker mye bedre. Men det gjør bare ikke det. Heller ikke i troslivet gjør det det, tror jeg. Det finnes nok av bøker og forkynnelse som gir deg metoder for å leve et sterkt trosfylt liv. Og her er nok mange viktige nøkler vi kan lære, men for å få et varig resultat, for å slippe den jojo effekten, så tror jeg troen må bli en livsstil. Troen kan ikke være som en kur for å prøve å få ting til, for å prøve å finne løsninger. Det må være selve livet, en innstilling om at Han, som er troens opphavsmann, har gode hensikter for deg. Og når livet er vanskelig så har han likevel en vei og vender det vonde til det gode for den som tror på Ham. Blir det en innstilling, blir det et fundament. Da kan ingen ting rokke deg.

post@livtilord.com