En muslims vei til frelse.

I 1978 kom Azar til USA for å skaffe seg en utdannelse. Etter fullført skolegang var planen å vende tilbake til hjemlandet Iran. Politisk uro og kaos hindret videre reiseplaner så Azar ble værende i vertslandet. I denne situasjonen bestemte hun seg for å gjøre en karriere som økonomisk rådgiver og jobbet hardt for å oppnå målene.Med samme målbevissthet gikk hun inn for å leve som en god og hengiven muslim for å sikre seg en plass i himmelen. Etter flere år med rituelle bad og bønn fem ganger om dagen blei hun tilslutt lei av det rutinepregede livet. Tvilen vokste hele tiden sterkere fram inntil hun sluttet helt å praktisere sin tro. I denne tilstanden var hun i 21 år. I løpet av denne tiden ble hun venner med en annen iransk familie. Denne familien hadde konventert til kristendommen og etter en tid ble hun invitert til en kristen samling for første gang i sitt liv. Motforestillingene var mange. Hvordan var det mulig for muslimer å konvertere til kristen tro? Hvorfor skulle hun i det hele tatt ønske å forandre sin tro? Den hadde hun jo hatt hele livet ! Tross innvendingene ville hun være med sine nye venner av nysgjerrighet. Møtet med den iranske forsamlingen gjorde et sterkt inntrykk. Her så hun mennesker som utstrålte ekte glede i bønn og tilbedelse. Selv opplevde hun en stadig større tomhet. Arbeidsdagene var både lange og krevende, men klarte ikke å stille lengselen hun hadde i seg. Ikke lenge etter oppsøkte hun på nytt et kristent møte. Nå ville hun følge oppmerksomt med på det som ble forkynnt. På dette møtet stilte taleren følgende spørsmål : « Hvor mange av dere VET at dere går til himmelen? « Som muslim visste Azar at bare Allah avgjorde hvem som var verdige til paradis. Derfor ble hun overrasket da noen i forsamlingen frimodig rekte opp hånden. Den kvelden hørte Azar for første gang budskapet om korsets frelsende makt. Etter møtet tok hun kontakt med taleren. Mange spørsmål hadde bygget seg opp. Det var spesielt vanskelig for henne å akseptere at en annen hadde sonet hennes synder. Gjenntatte ganger ba hun til Gud om å få se sannheten. En dag får hun en innskyttelse om å slå på tv-en. Programinnslaget var fra en kristen tv-kanal og ut fra skjermen kom ordene: «Noen av dere er så forblindet at dere ikke kjenner den sanne Gud.!» Ordene traff Azar med full styrke. Dette hadde hun kjempet med i så lang tid! Etter som dagene gikk kjente hun Guds kall stadig sterkere over sitt liv. Da hun så fikk en ny invitasjon av sine iranske venner ble hun gladelig med. Hun ble oppfordret til å begynne å lese Bibelen som hadde vært en total fremmed bok for henne , men etterhvert som hun leste merket hun hvordan Guds Ord gjorde sin virkning. Hun bestemte seg for at neste gang i kirken skulle hun søke sannheten koste hva det ville. Hvis hun skulle forlate islam måtte Gud gi henne et overbevisende tegn. Med ett får hun se en skikkelse rett foran sine øyne. Ansiktet strålte som en sol og utstrålte varme. Da skjønte Azar at hun hadde fått et møte med JESUS. I samme stund tok Azar imot Jesus som Herre og Frelser i sitt liv.

Hun forteller selv .» Jeg følte en lykke jeg aldri hadde opplevet før. En bør av byrder ble lettet av skuldrene og jeg ble fyllt av en enorm glede. Det er helt utrolig. Før prøvde jeg med alle krefter å gjøre meg fortjent til Guds godhet. Nå er det bare Jesu verk alt dreier seg om «Gjennom troen på Jesus Kristus har Azar funnet meningen med livet. Hun stråler når hun forteller om arbeidet i menigheten sin og om tjenesten hun har fått blant innsatte i et fengsel i Florida.

AZAR

" Får Sønnen frigjort dere , da blir dere virkelig fri !»