|
19.05.2012: Joh 17,1-5 1 Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: |
Logg inn |
Fikk livet snudd 180 grader

Øystein Godager er 36 år og kommer fra Oslo. Han har bodd 10 år i Vesterålen, og det siste året i Nord Trøndelag. Øystein gikk på søndagsskole og hans forbilde var bestefaren som var med i Frelsesarmeen. Da bestefaren døde når Øystein var 16 år rakna troen. Han begynte å høre på andre som sa at Gud er ingenting og Bibelen bare er ei god historiebok.
Øystein ble samboer med ei jente som han fikk to barn sammen med. Da dette forholdet raknet etter tretten år, gikk han inn i en depresjon.
Da kom han så langt at han sto på ripa på båten han jobba på, klar til å hoppe. Da så han plutselig et klart bilde foran seg av barna sine. "Jeg skjønte ikke da", sier han, "at det var Guds måte å berge meg på".
Øystein kom inn i et nytt forhold til ei dame som bla. drev på med tarot -kort. I begynnelsen så det spennende ut. Det var mye som stemte og jeg ble spådd en lys fremtid. Men jeg kom etter hvert inn i en ny depresjon. Alt jeg gjorde ble liksom feil. Jeg begynte også å kjenne motstand mot det okkulte. Jeg følte at noe var galt. Samboeren min skjønte ikke hva som skjedde med meg. At også dette forholdet sprakk gjorde ikke situasjonen lettere. Jeg var på veg nordover da jeg hørte en stemme som sa: "Nå må du gjøre noe med livet ditt!"
Det første jeg tenkte på da var Svein Magne Pedersen. Jeg hadde opplevd på nært hold at han hadde bedt for ei dame som var kreftsjuk og hun ble fullstendig helbredet. Jeg ringte til Svein Magne og sa at jeg aldri hadde vært lykkelig. Vi ba sammen og han sa at nå kom livet mitt til å
snu. Og det gjorde det, 180 grader!! Tårene bare strømmet ned. Det skjedde 27 mars. Den Hellige Ånd kom over meg og det kjentes ut som om det kriblet i hele kroppen min. Jeg begynte også å lese i Bibelen. 24 april ringte jeg tilbake til Svein Magne. Jeg hadde da lest en god del kristne bøker. Da ba vi frelsesbønnen sammen. Kl 11:05.
Da begynte ting virkelig å skje. Jeg fikk masse kristne venner og jeg kom i kontakt med bønnesenteret og ei bønnegruppe der jeg bodde. Noen på bønnesenteret gav meg en brosjyre om evangelistskolen, og jeg kjente bare mer og mer at der skulle jeg gå. Det la seg også økonomisk tilrette, og her er jeg. Jeg har aldri kjent en slik fred i hele mitt liv!
Kilde: www.nordicmission.org
























































































