Fra rikdom til filler

«Karim» sier at før han ble omvendt, var han helt uvitende om hva det ville koste å bestemme seg for å følge Jesus. “Jeg visste ikke at forskjellen mellom islam og kristendommen gikk så dypt. Jeg trodde at siden faren min respekterer og elsker meg, ville han si "OK" hvis jeg sa at jeg ville bli en kristen." Karims far, en velstående industrileder i India, ga sine fem barn et liv i luksus. Familien bodde i et flott hus med 22 rom og en mengde tjenere som laget mat, vasket, stelte hagen, svømmebassenget og en stor bilpark.

I oppveksten hadde Karim sin egen suite hvor han kunne være sammen med vennene sine. Han hadde tilsvarende 7000 kroner i lommepenger i måneden, og han dro ofte på ferie med familien til Europa og den Persiske Gulf. Da han var en tenåring, begynte Karims liv å forandre seg. Han forteller historien mens han sitter med beina i kryss på sementgulvet i den enkle leiligheten sin.

Jeg var en oppriktig muslim, men jeg var ikke religiøs. En natt hørte han en stemme som sa: “Kom og følg meg!” Neste morgen fortalte han dette til faren sin. “Kanskje du skulle dra til islams hellige byer og tilbringe litt tid der," sa han. Og det gjorde jeg.

Jeg kom hjem fem-seks måneder senere og følte at jeg hadde fått fred. Men så begynte jeg å føle meg mer og mer urolig. Dette fortsatte helt til 1992, da bilen min brøt sammen tre ganger foran en kirke som jeg var nødt til å kjøre forbi hver dag. Den tredje gangen bilen brøt sammen, gikk jeg inn i kirken og fortalte pastoren at jeg ville vite hva han trodde på. Jeg fortalte ham at jeg hadde hørt en stemme som sa: “Kom til meg, og jeg vil gi deg hvile." Han åpnet Bibelen i Matteus 11,28 og spurte meg om dette var den samme stemmen eller om den bare lignet. Jeg leste det om igjen og om igjen. Det var akkurat den samme. Han gav meg et nytestamente. ”Hvis du har spørsmål, kan du komme og spørre meg når som helst,” sa han.

Forholdet mellom meg og familien begynte nå å bli spent. Jeg leste i nytestamentet hele tiden, og til slutt fortalte jeg faren min at jeg lurte på om jeg skulle bli en kristen. Jeg viste ham boken jeg leste i. Han kastet den bort og sa: “Ikke mer lesing!” Noen måneder senere fortalte jeg pastoren at jeg ville følge Jesus. Han sa: “Ok, men du må få tillatelse fra faren din.” Jeg spurte faren min om tillatelse. Han sa: “Du må bestemme selv: Familien din eller den nye religionen din. Velg en av delene.”

Jeg kjempet i fire-fem måneder med å ta et valg. Jeg visste rett og slett ikke hva det virkelige livet handlet om. Det eneste livet jeg kjente til, var et liv der jeg bare kunne ta ut penger fra banken når det var noe jeg hadde lyst å kjøpe. Mens jeg holdt på lese igjennom Det nye testamente, tenkte jeg på Matteus 6:33: “Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg !”

Jeg gikk til faren min og fortalte ham at jeg ville bli en kristen. Han sa: “Du må forlate huset.” Jeg pakket sammen det jeg eide, inkludert bankbøkene mine. Da jeg skulle gå, sa faren min: “De tingene skal være igjen her. Du har ingen rett til å ta noe med deg.” Dette var en vanskelig avgjørelse å ta. Men jeg følte at en stemme sa til meg: “Det er i orden, bare gå.”

Så jeg gikk min vei kun med de klærne jeg hadde på meg: En bukse og en skjorte. Jeg spurte faren min om å få 10 rupi til en bussbillett. Jeg dro til kirken og fortalte pastoren hva som hadde skjedd. Han var sjokkert. Han sa at jeg ikke skulle ha gjort det. Neste dag tok jeg toget for å dra til et hjem som noen kristne drev for narkomane. Hver morgen hentet vi barn inn fra gaten, badet dem, lærte dem å regne og lærte dem alfabetet. Vi kalte det “Fortausklubben”.

Jeg bodde der i nesten seks måneder. Jeg hadde fremdeles kun buksa og skjorta som jeg hadde på meg da jeg dro hjemmefra. Da klærne trengte en vask, tok jeg dem av om kvelden, bandt et laken rundt meg, vasket klærne og hengte dem til tørk til neste morgen. Men jeg tror at gatebarna ble tiltrukket av meg fordi jeg hadde de samme klærne på meg hver dag, akkurat som dem. I løpet av de seks månedene jeg var der, vokste Fortausklubben fra 15 til 135 barn. Senere tjente jeg i kirken i en periode, og de sendt meg på bibelskole. Jeg var så med på å drive misjon ute i distriktet i et år før jeg begynte på teologisk utdannelse.

Nå har jeg giftet meg. Min kone og jeg har begge lyst til å dra til Nord-India og starte med en eller annen virksomhet – eller hva nå Gud leder oss til – for å bringe mennesker til Kristus. Det er vårt fokus. Da jeg spurte om Karim om han savner den overdådige livsstilen som han forlot for ti år siden for å følge Kristus, eller om han tror at han vil vende tilbake til den en dag, tenker Karim seg litt om før han svarer: “Hvem vet? Jeg er jo bare et menneske,” svarer han. ”Men jeg tror ikke det. Jeg har det bra.”

Kilde: Open Doors International.