Gud forsvarte ham

En mann som er ansatt i et stort firma, har bestemt seg for å slutte. «Jeg orker ikke mer,» sa han. «For bare noen år siden var det mye mer velvilje blant de som jobber her. Om man gjorde en feil eller kanskje opptrådte dumt, så hjalp kollegaene en. Av og til dekket de over det dumme og gale, og rettet opp tingene i stillhet. Nå har vi kommet i en helt ny situasjon. Nå skal folk "tas". Anklagene hagler, og man er utsatt for et stort press.»

I «Guds store firma», som er den kristne kirken, er det også folk som er ute etter å «ta hverandre». Iblant er det rett å slå tilbake for å forsvare seg. Det gjorde både Jesus og apostlene. Men det finnes tilfeller i livet da man ikke kan gjøre noe med saken. Mannen som ville slutte i jobben, kunne ikke forsvare seg. Jesus forsvarte seg ikke da han sto foran Pilatus, og apostlene ble martyrer fordi de ikke var i stand til å kjempe imot overmakten.

Moses, denne veldige høvdingskikkelsen, ble en gang anklaget av sin søster Mirjam og sin bror Aron. Men han tok ikke igjen. Han straffet dem ikke, slik han kunne ha gjort. For sier Bibelen: «Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.»

Hva gjorde han da? Han overlot saken til Gud, som forsvarte ham og satte anklagerne grundig på plass. Selv store menn og kvinner i kirkene burde oftere overlate tingene til Gud og la ham ta seg av forsvaret.

Jeg omfavnet mannen som ville slutte i jobben. Vi ba sammen og overlot alt til Gud.

4.Mos 12,3