I Hans armer fins vår lykke!

Å få leve i troens hvile hos en god far er noe helt fantastisk. Det kan ikke sammenlignes med noe annet på jorden. Og når vi vet at vår Gud er bare god og alltid god, så kan vi under alle forhold leve i gleden i Hans nærvær. Jeg sitter nå her på sykehuset i Sandnessjøen og skriver dette lille stykket til dere. Situasjonen er slik at jeg var på Feiringklinikken som ligger ved Oslo og fikk blokket opp noen av blodårene i hjertet den 9.april. Det gikk ganske greit selv om Legen ikke fikk gjort det han ønsket på grunn av at det meste av de tette årene var vanskelig å komme til. Men en del fikk jeg utblokket og følte meg straks mye bedre og lettere over brystet etter ca 10 år med

anginasmerter. Da jeg kom hjem tre dager senere var jeg faktisk så sprek at jeg fant ut at jeg skulle ta meg en liten fjelltur sammen med Liv i det flotte vårværet i Brønnøysund. Men på toppen av den fjellknausen hogg det til i brystet med forferdelige smerter og Liv måtte få tak i ambulansehelikopteret for å få meg ned og på sykehus. Etter noen timer med sterke smerter, oppkast og dårlig form kviknet jeg så til igjen og i skrivende stund føler jeg meg sprek og

rask. Problemet er nå bare at jeg blir sykmeldt for flere uker framover og det mitt i verste "våronna". Jeg skulle ha vært på Filippinene, preket på en stor pastorkonferanse, fulgt opp bygginga av barnehjemmet som Nordic Mission bygger, hatt kampanjer i mange byer pluss mye mer. Men nå sitter jeg her. Etter Filippinene skulle jeg til Ukraina for første teltmøtekampanjen i år. Og så sitter jeg her. Det merkelige er jo at mine gode venner Egil Svartdal og Ludvig Karlsen fikk seg en lignende trøkk i hjertet. Her på sykehuset er de jo så omsorgsfull at de spør meg hele tiden om jeg er deprimert etter å ha fått et infarkt. De har sikkert erfaring med at folk kan bli det. Men for min del så har jeg bare hatt noen fine dager der jeg har frydet meg i Herren og "irritert" meg over at jeg ikke får tjene Gud på Filippinene og i Ukraina med det første.

Lykken ved å kjenne Jesus!

Det som hele tiden har vellet opp i meg er hvor lykkelig jeg er over å kjenne Jesus. Tenk at jeg får sitte på min Fars fang under alle forhold. Hvordan kan jeg da deprimeres av omstendighetene om Han er mitt gledesemne like stabilt som Gud selv er stabil. Og dette gledeslivet vil jeg fortsette med, slik at mitt liv alltid kan være fylt med gleden i Gud. David oppfordrer oss til dette når han sier. "Min sjel lov Herren, glem ikke alle Hans velgjerninger". Salme 103,2. Du

har vel ikke glemt å fryde deg i Herren i dag, glem nå ikke alle hans velgjerninger mot deg. Begynner du å regne på

alt godt som Gud gir så blir det i alle fall lett å takke og lovprise Ham. David sier i samme Salme, "alt som i meg er skal love hans hellige navn." v.1. Det innebærer at hele meg, hele mitt indre skal fylles opp av lovsangen til Gud. Og jeg vet av erfaring at når det skjer, når den indre sangen overtar så blir hele livet så lett å leve og velsignelse vil flyte til andre gjennom mitt liv. Så husk, du er velsignet, du er priviligert, du er beriket med all Guds rikdom. Så ta nå bare ut av de gleder som ligger der for deg i dag. Jeg må kanskje forandre en del på livsstilen min nå framover, reise noe mindre enn før og få andre til å overta mer av alt kontorarbeide som stresser meg så mye. Men en ting må ikke avta, gleden i Herren! Det er og forblir min styrke så lenge som jeg er her på denne kloden! Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si gled dere! Fill.4,4