Intet rom i herberget- en nordkoreansk jul

Pil-Soo (43) og Eun-Yeong (32) flyktet fra Nord-Korea og ble kjent med Jesus i Kina. De er to mennesker, som lik mennesker over hele verden, minnes Jesu fødsel i år. Guds Sønn ble født i en stall. Det var ikke plass for Ham i herberget og Herodes ønsket å drepe ham. Kristne, som Pil-Soo og Eun-Yeong, er det heller ikke plass for i dagens verden. Snart er det 25. desember også for dem. Hvordan er deres jul?

Pil-Soo

Pil-Soo slår av lyden på mobiltelefonen og legger den forsiktig ned igjen på nattbordet. Den gamle Samsung-telefonen er hans dør til Nord-Korea, den eneste måten han kan nå familien direkte i hjemlandet. Med tommelen slår han telefonnummeret, men han trykker ikke ned den grønne ringetasten. Det er for farlig. Foreldrene må ringe ham. Pil-Soo’s Bibel ligger allerede åpen på kjøkkenbordet. Mens han slurper i seg kalde nudler, leser han Matteus-evangeliet. Når han når frem til mordet på barna i Betlehem, ser han bilder av barnelik i den nordkoreanske byen han kom fra. De døde av underernæring og sykdom. Lilleviseren på klokken har passert 9- tallet. Det er tid for å gå til kirken.

Eun-Yeong

Som alle morgener, våkner Eun-Yeong tidlig. Det gule, svake lyset i lysrøret reflekteres fra blikktaket i kasernen. Trekken prøver å gjøre sitt beste for å trenge gjennom Eun-Yeong’s tynne teppe og arbeidsklær. Eun-Yeong ønsker å stå opp, knele ned og begynne dagen med bønn, akkurat som hun pleide å gjøre. Det er fremdeles ganske mørkt. Antakelig ville ingen kunne se henne. Men hun blir liggende i sengen. Hvert sekund hun kan hvile, teller. Det er bedre å be i sengen. Før hun har sagt et eneste ord til Gud, trenger en scene seg inn i tankene hennes. I bildet står hun øverst ved spisebordet. Hennes første ektemann, hennes 18 og 12 år gamle døtre og sønnene på 10 og 9 snakket muntert sammen mens de koste seg over et rikelig måltid bestående av suppe, ris, grønnsaker og kjøtt. Ved siden av Eun-Yeongs tallerken ligger Bibelen de nettopp har lest i. Eun-Yeong lukker øynene hardt sammen og tårene renner nedover kinnene. Det er et minne om en kveld som aldri skjedde.

Pil-Soo

Når han komme inn i kirken, hilser Pil-Soo de andre besøkende med et høflig ’Annyung-hae-seo.’ Han finner en plass bak i kirken, i et hjørne som pleier å stå tomt. Når pastor Choi kommer, nikker han til den nord-koreanske gjesten. Det er et nikk fullt av gjensidig forståelse. Bortsett fra Choi, er det ingen i den kinesisk-koreanske kirken som vet noe om Pil-Soos bakgrunn. Pil-Soo stryker fløyelsstolen ved siden av seg. Vil hans gamle far og mor sitte her neste år? Er det ennå tid til å fortelle dem om Menneskesønnens andre komme og det offer han ga for Pil-Soo og mange andre? Han må tilbringe det meste av dagen i bønn i dag for å be Gud gjøre det mulig at foreldrene må overleve neste vinter. Choi viser med hendene at menigheten skal reise seg for å synge den første sangen.

Eun-Yeong

Andre bilder går gjennom Eun-Yeongs tanker. Hun ser sin eldste datter og seg selv ved graven til den første ektemannen. Så følger minner om å krysse elven til Kina, kidnappingen av menneskehandlere, tvangsekteskapet med en kinesisk alkoholiker, fødselen av tre barn, drukningsuhellet som drepte hennes 12 år gamle datter, det plutselige møtet med den voksne nordkoreanske datteren , og til slutt da hun ble arrestert. Hun lukker øynene enda mer og prøver å fokusere på de gode minnene. Som det øyeblikket da hun begynte å forstå Bibelen, og samtalene hun hadde med sine barn om Jesus Kristus. Hun vet: en dag kommer hun til å sitte sammen med dem ved et bord.

Pil-Soo

Pil-Soo unnskylder seg overfor andre kirkegjengere og bukter seg frem mot utgangen. Han må stå over julemåltidet. Han er blitt veldig glad i de kristne i menigheten, men han kan ikke snakke åpent om sin fortid. Det er risikabelt å ha sosiale kontakter. Han har tilbrakt juledagen alene. Kanskje vil foreldrene ringe i dag. Hvis de ringer, kan han da fortelle dem om Frelserens fødsel? Det er for farlig. Dessuten ville de ikke forstå ham. Pil-Soo løfter blikket mot himmelen. ”Herre, når kommer du tilbake?”

Eun-Yeong

De andre lysrørene er tent og vekker opp alle i fengselet. Uten å nøle et øyeblikk, står alle opp. Bortsett fra Eun-Yeong. Hun nøler. Denne tiden mellom å våkne og å stå opp er en tid for henne selv og Herren Gud. For i det korte øyeblikket er hun fri og kan holde barna sine i armene. Kanskje får hun aldri se dem igjen i dette livet. Det er visselig en ting som vaktene ikke kan ta fra henne: hennes tro på Menneskesønnen, som kom til verden for å frelse alle. Han vil tørke bort tårene fra øynene hennes.

Denne artikkelen er basert på virkelige personer og situasjoner blant nordkoreanere i Kina. Pil-Soo blir tatt vare på i et at Åpne Dørers trygge hus, der hun får Bibelstudier, mens Eun-Yeong fremdeles blir holdt i fengsel i en ukjent arbeidsleir. Kirken tar seg av barna i Kina. Vil du be for dem og flere hundretusen andre kristne i Nord-Korea denne julen?

Mor og datter plukker gress til maten



Kilde:  Open Doors International Information Centre