Ja, Gud !

JEG SIER JA GUD, JA GUD, JA JA GUD AMEN!

Slik lyder et av de friske korene Leif Jonny har ledet oss inn i den siste tiden og som vi bruker mye i bønnekonferansene våre! Tenk hvilket herlig utsagn, JA GUD! Det er egentlig det vårt liv som kristne handler om hele tiden å kunne si ja til Gud på mest mulig effektiv måte. vår lengsel er jo at folket vårt skal begynne å si ja til Gud i stort antall. Og min egen lengsel er at Gud skal få mitt betingelseløse ja til det som han kaller meg til.

Å si Ja,Gud er å si ja til mennesker som trenger deg

Gud kaller oss til felleskap med seg og andre mennesker, derfor er et kall fra Ham dypest sett et kall til felleskap med Ham. Men også et kall til felleskap med mine brødre og søstre. Der Guds rike går fram i verden er dette  fellesskapet så sterkt mellom mennesker at det merkes i omgivelsene hvor de elsker hverandre. Vi er så enormt svak på dette i Norge, vi har et utsagn som heter "privatlivets fred". Egentlig et forferdelig utsagn overfor andre mennesker, med andre ord blir det jo "nåde deg om du kommer nær mitt private område". Som kristne kalles vi til

akkurat det motsatte, til Gudskoinonia, fellesskapet mellom svake og feilende mennesker som elsker Jesus. Filippinerne er så sterke på dette, Ukrainerne også. Derfor er det ofte smertelig å komme til Norge og se at det er så få som vil rope JA GUD til det kristne felleskapet, med alle dets sorger og gleder.

Her slipes vi til Kristuslikhet

Opp gjennom årene så har vi som familie opplevd noe av de sterkeste møtene i vårt eget hjem. Vi har vært samlet til husgruppe med enkel sang, delt noen vitnesbyrd og hjertene med hverandre. Delt et enkelt måltid, delt nattverd, bedt for hverandre og sett mange mennesker møte Gud i stua vår. Remi, den eldste gutten vår (som er blitt 30 nå, tenk det) sa til meg for noen uker siden. "Noe av det jeg har de sterkeste minnene av hjemmefra er bibelgruppa i Brønnøysund." Et enkelt felleskap der mennesker møtte Gud. Vi må tilbake dit venner! Ikke bare til et bibelstudie,

men til så nære grupper at vi deler hjertet med hverandre i hengivenhet til Jesus. Da formes og slipes vi til å bli Jesus selv mer lik! Jeg tror dette er det sterkeste kallet til Norske kristne i vår tid.

Hverdagskristendom i praksis!

Og jeg vil si JA GUD til dette kallet i vår tid. Bønnesenteret vårt holder nå på å bli et slikt sted der mange kommer for å ha felleskap med andre kristne. Mange opplever at søndag formiddag ikke er nok for å leve livet Gud har tenkt. De vil gjerne møte de andre hver dag for å be og pleie felleskap der Gud er tilstede. Si også du JA GUD til dette kallet, menneskene finnes rundt deg, begynn i det små. Begynn enkelt fyll opp hver samling med mye bønn og du vil oppleve den virkelige "koinonia" som bibelen snakker om i ditt eget hus. By deg selv framfor mennesker, da ligner du Ham som gav seg selv som en løsepenge for oss alle! Vi er skyldig til å elske og betjene de andre rundt oss med Guds kjærlighet. JA GUD!!