Jenteskrål

Andakten er utgitt av Tone Dalhaug med velvillig tillatelse fra Dagen hvor den tidligere har vært publisert.

Jeg kjenner at jeg begynner å forstå mer og mer av hvorfor Paulus ba kvinnen tie i forsamlingen og at kvinnen skulle underordne seg mannen og mannen under Kristus. Det har jo til tider vært vanskelig vers for noen og kan tolkes og forstås og grunnes på i det uendelige. Men nå har jeg virkelig sett lyset. Jeg er så enig med Paulus.

Er det noen som kan skape mer rot og konflikter og kaos og mas enn oss jenter? Mennene har absolutt sine utfordringer og deres lodd i ytterste konsekvens har vært det voldelige. Det er i hovedsak menn som kriger og voldtar. Og menn strever noen ganger med å kommunisere og forstå kvinnen. Kanskje ikke så rart, for jentene kriger med ord, lager rabalder og skråler noe innmari.

Det var en lærer som sa til meg en dag: Jeg er nesten flau over å være jente. Ja, enig sa jeg. Ingen kan være så masete som meg. Nå skal det sies at det finnes unntak både her og der, hos kvinner og menn, men der er noen tendenser som kommer opp fra tid til annen. Vi har sett det på skolen. Gutter kan bråke, men jenter kan krangle og skråle. Og de kan holde på og holde på. Sett tre sterke jenter sammen, da har du gjort det.

Tenk deg, om Gud hadde snudd på rekkefølgen. Gitt kvinnen mannens rolle. Jeg bare sier, stakkars Gud. Han hadde vel knapt kommet til med sin agenda. Hadde Gud ordna det slik tør jeg ikke tenke på hvordan verden hadde sett ut. Ille er det nå, men verre hadde det vært. Jeg tipper Gud visste hva han gjorde og tipper Paulus var gørrlei skrål. Ti stille! sa han. Ja, det kan være lurt å tie stille noen ganger jenter.

Bare i HAM kan vi bli det vi var tenkt til, både kvinner og menn. Takk og lov at mannen skulle bære hovedansvaret. Jeg hadde ikke orka det. Hva er vel flottere enn en mann som hører fra Gud. Det gir kvinnen ro, så hun slipper å kakle så mye.

post@livtilord.com