Kim Jong-Uns umulige dilemma - tvang eller frihet

Det nordkoreanske folks skjebne er sterkt knyttet til en ung manns skjebne. Kim Jong-Un er sannelig ikke en man kan misunne. Hans far var den sterkeste personen i landet. Hans døde bestefar er fremdeles evig president. Mer enn noen av dem må Kim Jong-Un kjempe for å overleve. Hans valg er begrensede. Enten må han undertrykke folket enda mer ved å øke de allerede massive restriksjonene, eller han må lede sitt folk ned den nødvendige stien til reformer. Det er et umulig dilemma, men et dilemma med store konsekvenser for den nordkoreanske kirken.

Få sønner kan si at faren deres etterlot dem et land. Kim Jong-Un er imidlertid så ’heldig.’ Men det er et land med ekstreme problemer. Kolera, dysenteri og tuberkulose slår ned barn og voksne i flere områder. Byer og landsbyer er dekket av mørke om natten på grunn av kraftkutt, og mange innbyggere fra hovedstaden Pyongyang forlater sine ’koselige leiligheter’ fordi det ikke finnes varme til å bekjempe nattens bitre kulde. Samtidig er innbyggerne tvunget til å gi penger til staten slik at statuer av den døde, ’kjære leder’, Kim Jong-Il kan lages. Noe til arv.

Ikke en eneste gang siden frigjøringen fra Japan i 1945 har Nord-Korea vært i stand til å stå på egne ben. Under den kalde krigen måtte de praktisk talt tvinge de kommunistiske allierte til å gi hjelp og handelsavtaler som gikk svært bra for nordkoreanerne. Etter kommunismens fall og gradvise reformer i Kina, måtte Nord-Korea betale sine regninger og landets økonomi smuldret opp. Kim Jong-Il vendte sine øyne til Sør-Korea og Vesten. Nå er de tvunget til å gi hjelp på grunn av trusselen fra Nord-Koreas atomprogram. Det er et faktum at de har verdens fjerde største hær og et artilleri som kan bombe den tett befolkede byen Seoul i løpet av noen minutter.

Kina støtter Nord-Korea

Kinas svar på Kim Jong-Ils død understreker viktigheten av støtte fra utlandet. Det kinesiske lederskap bestemte den 20. desember (en dag etter at Kim Jong-Ils død ble kunngjort) at de skulle støtte Nord-Korea med 50,000 tonn mat og 25,000 tonn råolje, ifølge kilder i begge land. Øyensynlig følte Kina det nødvendig å hjelpe Kim Jong-Un med denne hjelpen. Økonomisk hjelp er et av de få instrument Kina har for å støtte og ha innflytelse i Nord-Korea. Det som er overraskende, er at Kina ikke motiverer, eller ikke kan motivere, de nordkoreanske lederne til en reform etter ’kinesisk modell.’ Det nordkoreanske systemet fungerer ikke. Det har det aldri gjort, for dersom det hadde fungert, ville Nord-Korea aldri ha akseptert utenlandsk hjelp. Gradvise økonomiske reformer sammen med økende frihet på alle områder er vesentlig for Nord-Koreas overlevelse. Uten dem vil Nord-Korea aldri bli i stand til å starte den økonomiske motoren på nytt og få den til å fortsette.

Økonomiske reformer, sammen med mer frihet, kolliderer imidlertid med Nord-Koreas ideologi. Ifølge deres egen propaganda er nordkoreanere de mest ekte kommunister. Alt som lukter av kapitalisme eller fri markedsøkonomi er forbudt. Eksistensen av jangmadang (svarte markeder) er en torn i det nordkoreanske legemet. Markedene gjør folk i stand til å være selvhjulpne, slik at de i det minste kan forsøke å tjene til livets opphold utenom den såkalte hjelpen fra ’de kjære lederne.’ Likevel hadde ikke Nord-Korea annet valg enn å tillate disse markedene. Denne nye friheten førte til større uavhengighet for folket. "Hvordan kan vi fremdeles stole på lederne?" skrev en kirkeleder nylig til Åpne Dører. "Landet vårt er i krise og de passer bare på seg selv."



Status Quo best for ledelsen

Hvis Kim Jong-Un velger reformer ved å åpne landet for utenverdenen og drar til seg investeringer, vil han også trenge å gi folket mer frihet. Selskaper må ledes av økonomien, ikke av staten. Hvis Kim Jong-Un styrte i den retningen, ville hodet hans antakelig ende opp på brorens blokk. Alle viktige ledere, inkludert Kim Jong-Un, avhenger av status quo. Hele eliteklassen følger faktisk Kim Jong-Un kun av egeninteresse. De som ikke er priviligerte, har imidlertid mye å tjene og lite å tape på reformer. Kim Jong-Un har ikke annet valg enn å fortsette å bære fakkelen med ’juchetanker’ og ’militæret først-ideologi.’ Alle de senere hendelser støtter opp om dette. Statspropaganda prøver nå å løfte Kim Jong-Ils status til den samme som faren, Kim Il-Sung, har, for eksempel ved å kalle ham den viktigste mann i koreansk historie. Det er mange planer for statuer over hele landet. Et slagord som ofte høres i Nord-Korea er: ’Oppfyll Kim Jong-Ils siste ønske.’ Jo viktigere Kim Jong-Il er, jo større vil Kim Jong-Uns legitimitet for å lede landet være. Tilbedelsen av Kim Jong-Un er allerede i full sving nå. Kim Jong-Un skal bli tiltalt som ’Far’ på tross av hans unge alder. Det koreanske sentralfjernsyn viste en ny dokumentarfilm: ’Etterfølger av Baekdu-fjellets første militære revolusjon’ på Kim Jong-Uns fødselsdag, 8. januar, for å understreke den nye lederens storhet og viktigst, for å understreke hvor rede han var som etterfølger. I filmen kan man se ’den respekterte kamerat’ kjørende i en tank, besøke et marinefartøy og der han sitter i et jagerfly. Det er også bilder av Kim Jong-Un som inspiserer og renoverer en ungdomspark i Pyongyang.

Propaganda er viktig for enhver diktator, men det er ikke det som vil holde Kim Jong-Un på tronen. Kun en kombinasjon av frykt og tvang kan forhindre Kom Jong-Uns fall. Han kan komme til å behøve å fjerne alle som ikke er helt til å stole på. Denne renselsen skjedde etter at Kim Jong-Il tok over etter faren i 1994, og det finnes rapporter fra i fjor om at i enkelte provinser har viktige personer blitt fjernet fra sine stillinger. Noen ble arrestert, andre ’kun degradert.’ Det forventes at en storstilt renselse kan skje på nytt. Det er videre sannsynlig at grensekontrollen fremdeles vil være svært streng, tilfeldige husundersøkelser vil fortsette og bevegelsesfrihet fra et område til et annet vil fremdeles være svært begrenset.



Store konsekvenser

Dette har store konsekvenser for alle innbyggerne, inkludert den isolerte nordkoreanske forfulgte kirke. Når de kalles til å ha fellesskap, forsøker de kristne alltid å finne måter for å kunne møte hverandre. Det er svært vanskelig på grunn av restriksjoner på reiser, informanter på vakt, tidkrevende tvangsarbeid og ukentlige kritikkmøter som tar sikte på å avsløre lovbrudd som å ha møter uten tillatelse eller å motta uregistrerte gjester fra andre områder. Å møtes i små grupper er ofte umulig. Åpne Dørers hemmelige matutdeling til kristne kan også bli hindret hvis kontrollen øker. Og nordkoreanere som krysser grensen til Kina for å få mat og bibelopplæring står i større fare for å bli arrestert. Kirken er brennende for å spre Guds rike, men den må over mange hindringer som antakelig vil øke i 2012.

All politisk utvikling påvirker de kristne direkte og også måten kirken er i stand til å arbeide. På en måte er skjebnen til den nordkoreanske kirke bundet til Kim Jong-Uns skjebne. Historien har imidlertid vist at på tross av propaganda og sterke ord, har nordkoreanske ledere vist seg å være dødelige, mens kirken i Nord-Korea har overlevd mer enn 60 år med hard forfølgelse. Kirken er mer modig enn noen gang. Som en hemmelig kirkeleder sier: "Med deres støtte og bønner, og under ledelse og veiledning fra vår Mektige Konge, vil vi fortsette å arbeide i Hans Rike. Vi frykter ikke for noe."

Åpne Dører kaller til en verdensvid dag for bønn og faste for Nord-Korea den 15. april, som er 100årsdagen for landets ’grunnlegger,’ Kim Il-Sung.

Kilde: www.opendoors.no