Kirken i Libanon

På samme måte som i andre arabiske land dreier den tradisjonelle libanesiske livsstilen seg om familie, sosialt samvær og gjestfrihet. Vestlig innflytelse, hovedsakelig fransk og amerikansk, har gitt landet en kosmopolitisk fasade, for det meste i de store byene. Om lag 89% av befolkningen bor i byer.



Det offisielle språket er arabisk, men fransk blir også brukt, spesielt i regjeringen og i overklassen. Engelsk blir også mye brukt, særlig som forretningsspråk og i utdanning.



Utenfor byene og spesielt i fjellene, opprettholder folk gamle skikker og tradisjoner. Det libanesiske folket er vennlig og gjestfritt på tross av at det er religiøse og etniske forskjeller som et resultat av landets lange historie med slag og assimilering.



Sedertreet som pryder Libanons flagg og er landets symbol, dekket en gang store deler av de libanesiske fjellene. Nå er det bare et par små grupper igjen i fjellene der de er vernet. Bibelen forteller om storheten til trærne i Libanon, og i Esra står det at de brukte sedertrær da tempelet skulle gjenoppbygges.



Historien har vært nådeløs mot Libanon. Landet er blitt slått, plyndret, herjet, gjenoppbygd, revet ned for så å bli bygget opp igjen av alt fra babylonere til franskmenn.



Libanon som en gang var kjent som Middelhavets Paris, har nå lite igjen som minner om dette. År med krig har ødelagt landet. Det har vært nasjonale kriger der libanesere kjempet mot palestinere, syrere og israelere. Det har vært borgerkriger mellom mange av de 17 religiøse samfunnene, nedslaktningene har fulgt hverandre. Kristne mot drusere., sunnimuslimer mot shiamuslimer, jødedom mot islam og listen bare fortsetter.



Politikken som regjeringen fører om å gruppere folk etter religion spiller en viktig rolle i Libanons politiske og sosiale liv, og den har ført til en økning i landets hardeste og bitreste konflikter. Landet er den eneste arabiske nasjonen som ikke er offisielt muslimsk.



Libanon har ikke foretatt en offisiell folketelling siden 1932. I dag er den beregnede befolkningen 3.111.828 mennesker, men dette inkluderer ikke flyktninger og utenlandske arbeidere. Da Libanon ble et fritt land på 40-tallet var det flere kristne enn muslimer. Men på grunn av immigrasjon kom det mange muslimer inn i landet og de er nå i flertall på grunn av den høye fødselsraten. Det er beregnet at 70% av libaneserne er muslimer mens 30% er kristne. Hver persons religion er kodet inn på et obligatorisk identitetskort som blir utstedt av regjeringen.



 

Bønneemner:



Libanon er en strategisk nøkkel og et viktig senter for misjon i de arabiske nabolandene. Be for de mange misjonsorganisasjonene som finnes der, samt de som etablerer seg i Libanon (Salme 72, 16).



Be om at Gud må åpne muslimenes åndelige ører og øyne slik at de kan gjenkjenne sannheten når de hører den (Efeserne 1, 18).



Be om at Gud må gi muslimene i Libanon en ekte hunger etter å vite hvem han virkelig er, og en lengsel i deres ånd til de finner det ut.