Lever et rusfritt liv i Arna og elsker det. Del 1

Lyden av en trygg fireåring på barnerommet. Mamma og pappa i sofaen. Frukt og kjeks på border. Alt er klassisk familidyll. Men lite var A4 ved Aina (30( og Raymond (41) for ti år siden. Begge var tunge heroinister, og det var verken stormende jubel eller kjærleik ved første blikk. Men de stolte på hverandre.



Aina gikk rett på sak. Ho ville at Raymond skulle bli med til Oslo for å kjøpe heroin. Stoffet skulle de selge i Bergen for å finansiere eige forbruk. Det var ingen suksess. – Vi brukte opp det meste sjølve. Vi hadde en del misslukka prosjekt. Ingen av oss var særlig vellykka som narkomane.

Raymond begynte å sniffe lim heime i Arna i 15-16 årsalderen. Før han fylte 18 fikk han sin første dom. 20 år gammel debuterte han med heroin.



-Å ta heroin er som å leike med en tigerunge. Han er søt så lenge han er liten, men tigeren vokser og en dag er det for sent. Da har han deg.

Aina begynte med heroin som 17 åring. Kroppen hylte etter mer. Åtte år med rus, overdoser, kriminalitet og fengsel fylte med. – Det var destruktivt. En galskap. Jeg kjørte meg selv beinhardt og vart tvangsinnlagt mange ganger.

Tilslutt veiet Aina 38 kilo. Ho kollapsa hele tiden. Kroppen var full av betennelse. – Jeg var fortapt. Knust. Jeg levde så lenge på sida av samfunnet, og følte at jeg ikke var i stand til å reise meg igjen.



Raymond var like miserabel. Han var skitten. Plukket sneiper på gaten. Hadde ingen plass å bu. Ikke engang hospitsa i Bergen ville ta imot han. Legemiddel – assistert behandling (LAR) og uføretrygd var det han drømte om.

Raymond og Aina måtte daglig skaffe 2000 kroner kvar til heroin. Spesialitetens hans var å stjele blad og bøker, som han solgte til bruktforretninger.



En dag gikk Raymond innom Tabernaklet som delte ut gratis mat. Aina var i fengsel. To kvinner på kafeen spurte om noen ville ta imot Jesus. – Jeg tenkte det var to skrullete damer, men på dette punktet var jeg villig til hva som helst. Jeg rekte ei hand opp og sa «jeg vil». Jeg hadde ventet å få se et stort lys. Ingen ting skjedde, men det var da allting begynte.



Kilde: Bergens Tidende.