Livsrikdom

Hun fortalte ærlig om frykten som ville lamme henne før hun visste at alt var i orden med sønnen. Etter utrivelige nyheter fra andre deler av verden, var kanskje oppmerksomhet og psyke litt ekstra i beredskap, også. Men SÅ kom bekreftelsen: Sønnen hadde det bra. Flyet var underveis. Alt vel.

Hun delte nyheten med meg flere ganger. Huska ikke at hun hadde meddelt gledesbudskapet tidligere på kvelden. Eller hun valgte å si det flere ganger, i ren glede. Akkurat i skrivende stund finner familiegjenforeningen sted, bare et par kilometer herfra. Og jeg skal snart hilse på den mye omtalte, etterlengtede og høyt elskede sønn.

Kjærlighet er det jeg skriver om. I nevnte tilfelle var det morskjærlighet. Men jeg har også lytta til bestemorskjærlighet i dag, og kjærlighet mellom to godt voksne. Og jeg røres og berøres av omsorg, forventning, gjensidig trygghet og respekt.

Men mest har tankene vært hos noen kjære og nære som akkurat har mista han som var  ektemann, far og bestefar. Plutselig er livet snudd på hodet, og alt er usikkerhet, sjokk og kaos. ”Livet er livet,” sier jeg ofte. Livet er så vakkert, så brutalt, så rikt, så berøvende som bare – ja, akkurat – livet kan være. Og vi lever midt i dette usikre, sikre, gode og vonde livet. Alle sammen.

Og da er det så godt når vi underveis, og etterpå, kan se tilbake på gode minner og delt livsrikdom. For livet er så skjørt. Og det går så fort. Skriver jeg bare selvfølgeligheter i kveld? Kanskje det. Og kanskje ikke. Og uansett: Av og til skal vi stanse opp overfor disse selvfølgelighetene. For å sanse, lytte, føle, ta tid til å være glad i. Ta tid til å si det vi lenge har tenkt på å si. Livet er for kort til å holde tilbake varme, oppmuntring, livsglede og takknemlighet.

Og tankene er igjen hos dem som har mista en hjelpsom, gjestfri, trofast, humoristisk far og livskamerat. Jeg og mine fikk også del i hans omsorg og varme. Han har vært en positiv del av mitt liv i flere tiår.  Og jeg takker for gode minner. Bare gode minner.

Kilde: www.wordpress.com