Noen ganger...

…er det slitsomt med forståsegpåere. Sånne som alltid har løsningen. Jeg kan gjerne være en sånn en. Jeg er så løsnings og handlingsfokusert noen ganger at jeg strever med å forstå hvordan folk kan havne oppi så innmari mye rot.

Noen ganger er livet sånn at du ikke trenger sånne forståsegpåere, men du trenger noen som lytter og tilbyr seg å be. De beste til det er gjerne de som har vært der sjøl. De forstår, men er ikke forståsegpåere om du skjønner.

Noen ganger er det innmari irriterende å høre hvordan andre ordna det. Bare du gjør slik eller slik, for sånn gjorde vi det og det har gått så bra. Med andre ord, du har valgt helt feil og kommer til å få svi for det lenge.

Noen ganger hjelper det ikke å følge alle slags regler og systemer og sette de riktige kravene. Det funker bare ikke. Fordi vi er levende mennesker, ikke programmerbare maskiner. Noen ganger kan ikke ting bare fikses, noen ganger er det viktigste å nå inn til et menneske, ikke å komme med en haug med krav.

Noen ganger trenger du bare å høre ordene fra Gud: Jeg vil gi deg fremtid og håp. Noen ganger orker du ikke å forklare. Noen ganger trenger du noen å ringe som kan stikke innom å be sammen med deg. Noen ganger er det et savn at du ikke har noen å ringe.

Noen ganger trenger du rett og slett et mirakel. Og av en eller annen grunn har jeg lyst til å si: Du skal få se det - på en eller annen måte skal du få se ditt mirakel. Kanskje ikke på den måten du trodde, men like fullt et mirakel. Det kan noen ganger røyne på, men like fullt skal du holde fast på det. For du tror på en Gud som ofret sin egen sønn for at du skulle få liv. Det som så ut som et nederlag, et tap, ble til seier.

post@livtilord.com