|
22.05.2012: Rom 8,12-17 12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve etter det. ... |
Logg inn |
Oppreist til nytt liv

Christina Skoglund satt ruset i sofaen i sin kjellerleilighet i Troms da døren plutselig gikk opp. En dame kom rett bort til henne i stua og sa «Jeg har et bud til deg fra Jesus - Han lengter etter deg og ønsker deg velkommen hjem». Christina reiste seg, omfavnet damen, brast i gråt og tok imot Jesus. Christina Skoglund er nå 35 år. Hun er født og oppvokst i Narvik.
- Jeg vokste opp i et ikkekristent hjem, men hadde besteforeldre og en oldefar som var kristne og ba for meg. I hele oppveksten ble de som små lykter for meg. Jeg visste alltid veien jeg skulle gå, sier hun.
Fritatt fra kristendomsfaget
Som barn var Skoglund og hennes foreldre med i Misjonskirken i Narvik.
- Jeg sang i barnegospelen og var med i kristen barneklubb. Men da jeg var i 4-års-alderen, meldte mine foreldre seg ut av menigheten. De sørget for at jeg ble fritatt fra kristendomsundervisningen i skolen, uten at jeg helt er sikker på årsaken, sier Christina Skoglund. Hun fi kk derfor svært liten kunnskap om Jesus og Bibelen.
- Men jeg har alltid trodd på Gud, sier hun. Det har fulgt henne hele livet.
Begynte med rus
Christina var 15 år da hun begynte å ruse seg. Hun fi nner ingen bestemt årsak til hvorfor hun begynte å teste ut narkotiske stoffer.
- For jeg kommer fra et bra hjem, med ressurssterke foreldre. Det var mer generelt - at jeg søkte noe mer. Jeg var åpen for alle alternative ting og særlig det paranormale. Jeg søkte, men uten å fi nne svar, begrunner hun og forteller at hun begynte på gymnaset. Inntil da hadde det bare vært litt hasjrøyking. Som 18-åring ble Christina Skoglund påkjørt av en bil og fi kk whiplash-skade og store smerter. Det skulle bli veien ut i tungt stoffmisbruk. Hun ble delvis uføretrygdet og gikk på attføring i 11 år.
- Av legen fi kk jeg utrolig mye tabletter; mot smerter, beroligende og for å få sove. Jeg ble raskt avhengig, ble deprimert og isolerte meg. På grunn av skaden, sluttet jeg med alle aktiviteter på fritida, sier hun. Da begynte hun med hardere stoffer.
- Jesus var med meg
Hele tiden bar Christina med seg troen på Gud, selv om hun ikke hadde kunnskap.
- Jeg visste og kjente hele tiden at jeg hadde en kjærlig Far som våket over meg. Flere ganger opplevde jeg hvordan Jesus reddet meg ut av farlige situasjoner, forteller Christina. Mer enn en gang sto hun i fare for å bli drept.
- En gang holdt jeg på å bli knivstukket. At Gud var til stede var merkbart. Da jeg var 18 år, kom en eldre person etter meg for å ta meg. Da kjente jeg at Gud kom. Det ble så sterkt at mannen begynte å gråte. Han tok ned hånda som han var i ferd med å slå meg med og bestemte seg for at han ikke ville ødelegge meg likevel, sier Skoglund. Og hun opplevde fl ere ganger Guds nærvær ved at rommet hun var i, plutselig ble mye lysere og varmere. Og motstandere ble flere ganger avvæpnet.
- Troen jeg hadde fått med fra mine besteforeldre, var som et lite sennepsfrø. I perioder ba jeg mye til Gud, særlig når livet var ille. En gang kjente jeg Guds nærvær veldig sterkt. Jeg hadde flyttet til Oslo, da jeg merket at hele rommet ble fylt av Guds kjærlighet. Og jeg kjente at Gud sa til meg at Han elsket meg og gikk med meg, selv om jeg ikke kunne se Ham. I flere situasjoner merket jeg at jeg var trygg i Herren, sier Christina Skoglund.
Fikk budskap fra Jesus
I 2005 møtte hun sin fremtidige ektemann. Han var den gang til behandling ved en statlig klinikk for rusavhengige. Året etter flyttet de til Finsnes i Troms.
- Vi ruset oss hardt begge to, sier hun. Christina kommer aldri til å glemme en sen ettermiddag da de bodde i kjellerleiligheten hos hennes svigerforeldre. Døren gikk brått opp, og inn kom ei venninne av svigermor. Hun var pinsevenn. Og den morgenen mens hun hadde stått foran speilet på badet, kjente hun at Jesus ba henne om å gå til Christina og hennes mann med et budskap.
- Så hun kom rett inn i stuen og bort til oss der vi begge satt ruset i sofaen og sa at hun hadde en hilsen til meg fra Jesus om at «Han lengtet etter meg og ønsket meg velkommen hjem», forteller Christina. Det gikk rett inn i hjertet. Hun reiste seg, omfavnet damen og sa «ja!». Hun ble frelst der og da.
Til Evangelisenteret
- To uker etter giftet vi oss. Og åtte dager etter bryllupet fikk vi begge plass ved Evangelisenteret i Karasjok. Det gikk veldig bra. Vi var der i 13 måneder og trodde vi var sterke nok til å klare oss selv. Men vi hadde ennå ikke lært oss til å lytte etter Guds vilje. Vi hadde ikke bøyd oss og lagt vekk vårt eget, så vi gikk ut derfra i egen kraft. Det gikk veldig dårlig, forsikrer Skoglund. De ruset seg verre enn de noen gang hadde gjort. I november 2008 ringte ruskonsulenten dem og spurte hva de ønsket. Da var alt helt mørkt.
- Jeg svarte at jeg ønsket å komme tilbake til Gud. Dagen etter fikk vi fribillett til Evangelisenteret sitt inntak på Grünerløkka i Oslo, sier hun.
Døde nesten
Christina Skoglund var på det tidspunktet svært syk. Hun hadde gått på Subutex og bråsluttet. Det tålte ikke kroppen.
- Leveren min var dårlig. I ti år hadde jeg slitt med hepatitt C. Jeg hadde en kroppstemperatur på 35 grader, veide rundt 40 kilo og hjerterytmen var så ustabil at jeg ble sendt til legevakta ved Aker sykehus. Der skulle jeg ligge til nedtrapping og medisinsk behandling, forteller hun. Men Skoglund lengtet tilbake til mottaket, hvor hun kjente Guds fred så sterkt.
- Så klokken 03.00, midt på natta og i mange kuldegrader, forlot jeg sykehuset og gikk til fots tilbake dit det var forbønn og Guds kjærlige omsorg, forteller hun. Da hun kom tilbake, var Christina så dårlig at ektemannen var sikker på at hun kom til å dø.
- Han har fortalt i ettertid at han bøyde kne og lovde Gud at dersom livet mitt ble reddet, skulle han vende om og aldri mer gå tilbake til rus og kriminalitet, forteller 35-åringen.
Opplevde helbredelse
To uker etter var det et fellesmøte med Morgan Kornmo og Emanuel Minos på senteret.
- Der ble jeg berørt av Gud og ble helbredet. Det kjente jeg skikkelig. For første gang på to uker kunne jeg spise og drikke, sier Christina. De kom så til Varna Evangelisenter på Sperrebotn utenfor Moss, og de er der fortsatt. I 2009 begynte de på Bibelskolen. De gikk der i to år, og det andre året tok de medarbeiderlinjen. Hun gikk på skole og jobbet parallelt som miljøarbeider kvelder og helger ved senteret. Fra januar i år ble Christina og Trond Jarle Skoglund fast ansatt ved senteret.
- Jeg er mor til en datter, som har bodd hos min mor fra hun var fire år. Da hun fylte 11 år, fikk jeg for første gang lov til å overnatte hjemme hos mor og gå inn til min datter om morgenen med kake på sengen. Det hadde ikke skjedd siden hun fylte tre, sier Skoglund rørt. Og toppen av gladhistorien er at Christina nå er student.
- Jesus har all æren
- Jeg går på kveldsskole og tar toårig utdanning i psykiatrisk helsevern. Egentlig må man ha yrkespraksis for å komme inn. Jeg har jo ikke realpraksis i yrket, men jeg har mange års livserfaring med rus og psykiske problemer. Så jeg kom inn ved å skrive en egenerklæring, sier hun. Christina ser enda en gang hvordan Gud vender det negative til noe positivt. Utdanningen vil hun bruke ved Evangeliesenteret, for der sliter mange med dobbeltdiagnoser, noe senteret har et stort behov for økt kompetanse på.
- At vi begge nå jobber 100 prosent, har Jesus all æren for, avslutter Christina Skoglund og undertegner med - aktivitetsleder ved Varna Evangeliesenter.
Husk på Christina og familien i bønn !
Kilde: www.evangeliesenteret.no


























































































