Pinseild som fortsatt sprer seg

Det som skjedde i Azusa Sreet i Los Angeles for vel hundre år siden er det i ettertid blitt skrevet mye  om. Mange har beskrevet det som selve fødselsdagen for den moderne pinsebevegelsen.  Nå var det sterke manifestasjoner av den Hellige Ånd både før dette og på flere steder i verden

samtidig, men denne vekkelsens frembrudd gjør at det i dag er regnet som verdens sterkeste fremadstormende bevegelse. Den 4. Juni skrev til og med Dagbladet om pinsevekkelsen som verdens mest dynamiske bevegelse. Dette får meg til å tenke på hvor livsforvandlende dåpen

i Den Hellige Ånd var for meg. Jeg var en ung nyfrelst gutt som tørstet og lengtet etter

mer av Gud. Og da kom Herren med sin kraft på en slik måte at mitt liv var totalt forvandlet etterpå. Slik skjedde det.

Et møte med Guds kraft

Jeg var totalt ukjent med pinsevenner og pinsens budskap. Jeg hadde en tante som bodde i Trondheim og som gikk en del på møter hos pinsevennene, og sommeren 1964 skulle jeg besøke henne samtidig som jeg deltok på en leir som KFUM hadde i byen. Jeg ble igjen i byen noen dager etter leiren, og fikk da være med henne på møter i Betel pinsemenighet i byen. Jeg hadde ikke kjennskap til noen Åndsdåp eller noe slikt, jeg lengtet bare etter Gud. Det var en svensk predikant som var der da og talte i møtene. Så i et av møtene gikk jeg fram på innbydelsen, bøyde mine kne ved første benk og utøste min lengsel etter Gud. Før noen hadde rukket å komme til meg for å be for meg kom den Hellige Ånd over meg på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Det var som bølge på bølge av kraft skyllet gjennom hele meg. Jeg ristet og skalv så sterkt at det føltes som om jeg hoppet opp og ned mens jeg lå på kne. Først ble jeg engstelig fordi jeg hverken hadde hørt om noe slikt eller sett noe lignende før, men samtidig var det en slik vidunderlig strøm av kraft som strømmet gjennom meg og gav meg svaret og tilfredsstillelse på den lengsel jeg hadde båret på så lenge. Ånden tok fullstendig kontroll over

meg. Jeg hadde ingen mulighet å kontrollere meg selv der jeg var overmannet av kraften i den Hellige Ånd. Jeg husket at da jeg gikk hjem fra det møtet var det som om jeg svevde. Det liksom runget i mitt indre en lovprisning som var helt ny og frisk, og jeg var så takknemmelig til Jesus for at han hadde hørt min bønn og stillet min åndelige lengsel. Selv tror jeg at den dagen ble jeg døpt i den Hellige Ånd, hele mitt kristenliv var nytt fra da av. Så snart jeg skulle be kom denne ristingen over meg igjen og jeg merket kraften på en helt ny måte i mitt liv.

Skalv og ristet et par år etterpå

Etter den opplevelsen gikk jeg på et bibelkurs på 3 måneder i en luthersk organisasjon der jeg nok opplevdes som merkelig i bønnemøtene med at jeg skalv og ristet så voldsomt så snart vi skulle be. Jeg snakket ofte med lærerne om dette, men de kunne ikke gi meg noen forklaring på hvorfor det var slik for meg. Jeg hadde på det tidspunktet ikke opplevd å tale i tunger. Og kjente ikke til dette i det hele tatt, jeg kjente rett og slett ingen som talte i tunger. Det skulle gå et helt år før jeg opplevde å få tungetalen som et bønnespråk jeg kunne bruke i mitt liv.

Sterkt bønnemiljø forløste meg

Et år etter min opplevelse av Guds kraft ble vi liggende med sildesnurperen som eg jobbet på, på et verksted i Bodø et par måneder. Der kom jeg i kontakt med noen ungdommer i pinsemenigheten Filadelfia. Rudolf Larsen skulle bety mye for meg i den perioden, og i det hele tatt var det folk jeg møtte der som elsket bønn og var sterkt innstilt på å søke Gud og bruke tid sammen med Herren. Jeg husker så godt hvordan Rudolf forklarte meg om tungetalen, han

underviste meg om viktigheten av å bli døpt i vann, noe som jeg ikke hadde vurdert i det hele tatt før den sommeren. Så etter et sterkt møte i Filadelfia fikk jeg forbønn av pastoren som heter Grimsby, og noen andre av eldstebrødrene. Den Hellige Ånd kom så sterkt over meg og mens jeg ba og priste Gud forandres språket mitt slik at de norske ordene ikke ville komme mer og et helt nytt språk fløt fram fra munnen min. Jeg var så kontrollert av den Hellige Ånd at det liksom vellet fram i bølger av lovprisning på det nye språket jeg hadde fått. Jeg kom etter hvert mer til meg selv igjen og trodde at jeg hadde talt i tunger kanskje fem minutter. Mens de som jeg var sammen med sa at det hadde pågått nesten en time med lovprisning i tunger. Jeg hadde i det hele tatt problemer med å gå over til å snakke norsk igjen den kvelden. Jeg husker jeg snek meg inn på lugaren min ombord i båten der jeg fortsatte i tunger utover natten til jeg sovnet så salig etter alt Gud hadde gjort i mitt liv den dagen.

Filadelfia Bodø ble en oase for meg

Når jeg i dag tenker tilbake på disse to månedene i Bodø er det nok den perioden av mitt liv som har vært mest betydningsfull for meg og for den retning mitt liv skulle ta både som kristen og som predikant. Møtene og ikke minst bønnemøtene husker jeg enda på grunn av atmosfæren som var der. Så mange samlinger var så ladet av den Hellige Ånd, jeg fikk en sterk lengsel etter et hellig liv. Bibelen ble min kjæreste eie, bønn kunne jeg liksom ikke få nok av og grunnen var nettopp det gledesfylte bønnelivet som rådet i Filadelfia den tiden. Den Hellige Ånd har siden fascinert meg hele livet, og jeg kjenner at jeg hele tiden tørster etter mer. "Mer Herre". Er blitt en daglig bønn for meg fordi jeg vet at hos Gud er det alltid mer og få. Og det gjelder oss alle. Jesus sier; "salig er de som tørster og hungrer for de skal mettes". Jesus ønsker å tilfredstille også din lengsel om du lengter etter mer av pinsens kraft i ditt liv, husk vi lever i pinsens tidsalder vær også du en del av dette fremstormende Hellige Ånds

nettverk av mennesker som elsker Jesus og hans Ånd.