Rusmisbruker og kriminell ble helbredet

Trond Andersen, tidligere rusmisbruker og kriminell sier: - Jesus tok all min smerte bort. Jeg hadde så enorme smerter i hodet og skuldere etter mange års bruk av heroin, amfetamin, kokain og andre stoffer - at jeg ropte til Gud: "Du sa at din kraft var sterkere en all den dopen jeg har gått på". Momentant og før jeg fikk sagt alt jeg skulle si til Gud - forsvant angst, tinitus og smerter i kroppen. Det sier Trond Andersen fra Bergen.

Han har vært narkoman og kriminell, men etter han møtte Jesus, hjelper han nå mennesker bort fra rusen. – Tiden som rusmisbruker var lang. Jeg startet med rus da jeg var 12 år og sluttet da jeg som 38-åring tok imot Jesus.
I startfasen gav morfin og heroin en ufattelig ro. Men hele tiden var det et jag etter å få fatt i nytt stoff, sier Andersen og forsetter. – Oppveksten min var preget av et hjem med alkohol og vold. Hverdagen var preget av slagsmål. Jeg vil ikke skylde på noen for at det gikk så galt, men synes det er riktig å nevne som en av flere grunner til at jeg havnet på kjøret.

Det er flere grunner til at mann ruser seg, men en viktig grunn for meg var et behov for å stilnet angsten jeg opplevde i barndommen og som jeg tok med meg inn i voksenlivet. Det var en ekstrem angst. Jeg brukte lite alkohol, men bøttevis med beroligende tabletter, morfin, amfetamin, heroin osv.
Alt handlet om å ruse seg. Når jeg ruset meg, opplevde jeg at rusen hjalp der og da, men etter hvert ble helsen dårlig. Hver gang jeg ikke hadde narkotiske stoffer som jeg kunne bruke, ble angsten svært kraftig. Det ble den ene overdosen etter den andre. Det er et stort under at jeg i dag lever.

Jeg var med på mange innbrudd for å skaffe narkotika, jeg hadde hele 26 dommer på meg. Og dersom jeg regner sammen all den tid jeg har sittet i fengsel, har jeg sonet effektivt i fengsel i elleve år.
Jeg forstod en ting: og det var at ved utgangen av dette livet var at enten ville man havne i himmelen hos Gud og ha det godt, eller så vil man havne i helvete hos djevelen og få det forferdelig. Videre forstod jeg at det harde ruslivet jeg levde, med flere og flere situasjoner der jeg svevde mellom liv og død – og der jeg i siste liten ble reddet – ikke kunne fortsette. Jeg opplevde at jeg stod ved et veivalg. Jeg ville ikke dø og komme til helvete. Så enkelt var det egentlig. Derfor valgte jeg 11. januar 1999 å starte på metadonbehandling. Jeg begynte på metadonbehandling en uke før jeg slapp ut av fengsel.

Metadon var i seg selv en hjelp til tross for en rekke bivirkninger. Men jeg kjente likevel en veldig tomhet og en veldig gudsfrykt. Da opplevede jeg at jeg måtte ta et valg. Jeg gikk til Tabernaklet i et halvt år – før jeg gikk til Evangeliekirken. Her fikk jeg råd av pastoren hva jeg skulle gjøre, sier Andersen. – I dag går jeg ikke på noen medisiner. Det var ekstremt tøft å slutte, men jeg følte sterkt at Herren Jesus Kristus gav meg noen ord på veien.
Historien fortsetter neste tirsdag.

Kilde: Norge I dag.