Satt fri fra åndsmakter

Siv har opplevd mange vanskelige ting i livet sitt. Som ganske ung opplevde hun overgrep som satte dype spor i henne. Hun begynte å søke okkulte krefter for å få makt og for å hevne seg. Det gikk så langt at hun hadde kontakt med avdøde. Siv fikk makt. Makt til å ødelegge. «Folk blei sjuk» sier hun. Samtidig misbrukte hun både alkohol og piller. På 80 tallet ble Siv kristen. Men hun tok aldri et oppgjør med den okkulte kraften hun hadde fått. «Den var min sikkerhet» sier hun. Dette ble et problem. Jeg kjente konflikten inni meg. Det var som om det var en forbannelse over meg. Samtidig hadde jeg fått erfare Jesu kjærlighet. Men når jeg forsøkte å nærme meg Herren skjedde forferdelige ting i familien. Flere ble syke og døde. Selv var jeg også mye dårlig. I begynnelsen når jeg begynte å gå på bønnesenteret gikk det bra. Flere merket nok at det var «noe med meg», men jeg var trygg for jeg følte at jeg hadde en større kraft enn den Jesus hadde.

Etter hvert begynte Jesus å tale til meg om at jeg trengte å bli kvitt saker og ting. Jeg ble mer og mer åndelig uttappet og urolig. Jeg ble «dratt» til bønnesenteret men klarte ikke å være der. For noen uker siden satt jeg hjemme. Jeg var som en antenne som tok imot masse åndelige signaler. Da bestemte jeg meg. Dette vil jeg ikke ha lenger, og dro til bønnesenteret. Under lovsangen denne kvelden var Guds nærvær sterkt. De sang «Jesus» igjen og igjen. Jeg klarte ikke å være der. Det var som om den onde ikke ville slippe taket. Etter hvert ble jeg som lammet. Jeg holdt meg for ørene og rev meg i håret. Jeg klarte ikke å høre navnet Jesus. Da kom noen fra bønnesenteret og tok meg med til forbønn. Når jeg ble bedt for var det noe som for ut av meg. Hodet mitt ble helt tomt. Etterpå ble jeg fylt med en salig fred. Mer og mer og mer. Under forbønnen så jeg Jesus komme imot meg. Jeg tenkte: «Det kan ikke være sant!» Men det var Han! Jesus la hånda si på meg og jeg kjente en varme som fylte hele kroppen, og jeg bare visste: «NÅ er jeg fri. Nå er det borte!»

Når jeg kom hjem den kvelden kom dattera mi på 16 år og ropte: «Pappa var det ikke det jeg sa? Nå har hu mamma møtt Jesus noe så Kraftig! Se hun har grått!» Hvordan hun kunne vite det vet ikke jeg. Men nå kan jeg kjenne at det er herlig å være et Guds barn. Neste morgen måtte jeg bare av gårde på bønnemøte. Jeg ba hele dagen til langt ut på kvelden. Jesus har også plukka av meg alle medisinene jeg brukte. Den prosessen har gått over et år nå. Antidepressive, valium og sovemedisin. Selv om ikke alt er lett nå heller, er det en helt ny tid for meg nå!! Halleluja!