Skomakeren med nådegaven

Publisert av Edin Løvås 4. mars 2013 - 11:35

På et møte skjedde det en oppsiktsvekkende helbredelse. Den som var blitt frisk, spredte ryktet omkring seg, og den unge predikanten som var leder av møtene, ble fort en kjendis. Syke strømmet til, og merkelige ting skjedde. Fra første stund var en småvokst skomaker med under forbønnen. Han hadde også deltatt da det første, merkelige miraklet skjedde. Predikanten var en tanke irritert på skomakeren, men lot ham komme til med et par fingrer da han la hendene på de syke under forbønnen. I blant fikk han også be en bønn.

Predikanten reiste omsider til en annen by, hvor han skulle være taler ved en serie møter. På den første samlingen ba han syke mennesker komme fram og henviste til at Gud hadde grepet inn med helbredelser på den plassen han kom fra. Flere syke strømmet fram, fortalte om sine skavanker og sykdommer og ble bedt for. Den kvelden skjedde det ingenting som kunne registreres.

Da forkynneren var på hjemveien til sitt losji, gikk sammenhengen opp for ham. Det var den lille skomakeren som hadde nådegaven til å helbrede. Han var Guds utvalgte redskap. Og på noen få sekunder kjente predikanten at Gud satte ham ned igjen på den plassen hvor han hørte hjemme, som en helt alminnelig forbeder. For «den som er størst blant dere, skal være de andres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter selv lavt, skal settes høyt».

Bibelen regner opp en lang rekke nådegaver. Men ganske mange av disse er ikke noe å prange med. De aller fleste brukes i stillferdighet og i det skjulte.

Matt. 23, 11-12

‹ Ham selv BETALT - med store , røde bokstaver ›