Skrivekampanje Åpne Dører støtter en fire år gammel jente

Publisert av shammen 10. februar 2012 - 0:08

Åpne Dører

Fire år gamle Cristina var på vei til kirke i Huixtan, Mexico, med sine foreldre og sin 13 år gamle bror Emilio i Juni, da hun så to menn med hetter åpne ild mot familien hennes. Cristinas arm ble stygt skadet og hun ble presset mot bakken av sin brors døde kropp, som falt over henne. Hun ble funnet to timer senere og brakt til sykehus i all hast, der de klarte å redde armen hennes.

Skrivekampanje—Åpne Dører går inn for å støtte en fire år gammel jente etter fatal skyting

Cristinas far, Sebastian, ble funnet med ti kulehull i kroppen. Han hadde blitt halshogd av morderne. Sebastian var eldste i den lokale kirken, og var kjent som en eksemplarisk, fredelig person i samfunnet sitt. Cristinas mor ble også skutt til døde.

Selv om den fysiske rehabiliteringen for lille Cristinas arm er ferdig, kan hun ikke bevege armen fritt. Det er frykt for hennes og de eldre søsknenes sikkerhet. Søsknene var ikke til stede da drapene skjedde.

Åpne Dører hjelper til med juridisk støtte til familien og lokale myndigheter har nå startet etterforskning etter drapene. Åpne Dører gir også klær og praktisk og emosjonell støtte til Cristina og hennes eldre brødre og søstre.

En av forpliktelsene vi har overfor Cristina og familien hennes er å besøke dem og støtte dem der hvor vi kan. Det er viktig for oss å la dem vite at de ikke er alene.

Vi besøker dem hver lørdag for å være sammen om morgenen og vi studerer også Bibelen sammen med familien. Sist lørdag fant vi familien i en tilstand av årvåkenhet og frykt fordi de hadde mottatt en anonym trussel. En morgen fant de en papirlapp på garasjen, med denne teksten: "Kom dere ut fra delstaten, ellers vil dere få det samme som foreldrene deres fikk." Vi ber om bønnestøtte for Cristina og familien hennes.

Etter at vi hadde vært sammen med dem en stund og hadde lest Bibelen og bedt sammen, sa de at de følte litt fred og håp.

Vi ser noen små endringer i Cristina. Det er så fint å se at hun av og til smiler. Hun har vendt tilbake til barnehagen. Hun kan være sammen med andre barn og hun fortsetter å leve livet sitt.

Vær med og send en oppmuntring til fire år gamle Cristina, hennes fire brødre og søsteren ved å skrive kort og brev til dem.

Historien: Cristinas oppvåkning

20. oktober 2011 – Alt ble forandret for Cristina en søndag morgen i slutten av juni.

Cristinas familie hadde ingen aning om hva denne spesielle dagen ville bringe, men den ville bryte ukens rutine og for all framtid påvirke livene deres.

Faren maste på moren og hennes eldre bror Emilio. "Det er tid for å gå til kirken," presset han dem. Cristinas hus ligger i Huixtan-samfunnet, i Chiapas, Mexico. Som det er vanlig i landlige områder, er husene isolert fra hverandre. Det lille trehuset er omgitt av trær, og den kjølige duggen omga den lille fire år gamle Cristina da stillheten ble brutt av familiens travelhet.

Som eldste i kirken, var Cristinas far, broder Sebastian, kjent som en eksemplarisk, fredelig person i samfunnet deres.

Hans kone, søster Maria, dukket endelig opp i døren med barna deres, og de var klare til å gå i kirken. De begynte å gå opp stien.

Plutselig ble stillheten brutt av mange skudd, og hele omgivelsen ble smadret. Hvor mange kuler ble avfyrt – 30, 60 eller mer? De hadde falt i et bakhold bare 200 meter fra hjemmet sitt.

Lille Cristina ble lamslått av skytingen, mens blinkende lys og bilder gjorde henne vettskremt. Hjertet galopperte hardt gjennom tankene og gjennom hele kroppen. "Det som skjer, er ikke virkelig," tenkte hun, uten å forstå hva som skjedde.

Hun kjente på den vonde armen som dryppet av blod. Smerten var så sterk, men hun var fremdeles ved bevissthet. "Hvor lang tid har gått?" undret hun noen minutter senere. "Hvorfor føler jeg meg så tung?"

"Emilio, reis deg! Du er så tung." Hennes 13 år gamle bror lå livløs over henne, og dekket den lille kroppen hennes.

"Pappa, hvor er du? Mamma, si meg at dette ikke er sant. Vær så snill, vær så snill!"

Det tok to timer før lille Cristina ble funnet, der hun var falt sammen med den drepte familien. På grunn av den alvorlige graden av jentas skader, telte hvert minutt. Hadde det tatt lenger tid, ville Cristina ha vært i fare for å måtte amputere armen.

DEN ENE OVERLEVENDE

Da myndighetene kom til stedet for bakholdet, spurte de henne: "Så du noe? Hva skjedde?" Lille Cristina begynte å gråte, og hjertet slo raskt. "Det var to menn som hadde hette på seg, og de begynte å skyte," hulket hun.

Det er ennå uklart om den lille jenta så det fryktelige som skjedde. Moren og broren Emilio hadde begge blitt skutt og drept med mer enn ti skudd. Faren hennes, som også ble funnet med mer enn 10 kuler i seg, var også blitt halshogd. De uidentifiserte morderne tok med seg hodet hans, og det er fremdeles ikke funnet.

I det lokale fellesskapet er det frykt for Cristinas og hennes søskens sikkerhet, og fellesskapet går i forbønn for deres lindring og helbredelse etter denne traumatiske hendelsen.

Selv om den fysiske rehabiliteringen for lille Cristinas sårede arm er fullført, så kan hun ikke bevege armen helt.

På grunn av at Åpne Dører grep inn, begynte lokale myndigheter å etterforske drapene, som per i dag er uløste. Åpne Dører gir også moralsk og åndelig støtte til Cristina og hennes eldre søsken, som ikke var til stede den fatale morgenen.

Skrivekampanjen - Bli med