Tid for tro

Ordet tro brukes ofte i språket vårt. Som oftest bruker vi ordet i betydningen kanskje. Vi legger det inn når vi ikke er helt sikre. Jeg tror det blir fint vær i morgen, jeg tror Brann vinner kampen. Jeg tror vi skal dra på ferie til sommeren. Jeg tror du kommer til å klare det. Jeg trodde aldri vi skulle klare det. Jeg trodde ikke han skulle bli så glad. Jeg tror simpelthen ikke på de greiene der.

Mange tror, men er ikke sikre. Likevel brukes uttrykket: Tro kan flytte fjell. Det var Jesus som sa det først, i en litt annen ordlyd, men tror vi det? Jeg kan ikke tro uten at jeg har sett, sier noen.

Vi tror på kjærligheten, selv om halvparten av de som gifter seg skiller seg. Noe vil vi tro på, noe ønsker vi ikke å tro på, noe skal vi ha beviser på før vi tror. Noe ønsker vi å tro på, men klarer det ikke. Vi tror at Jesus kan redde et menneske fra fortapelsen, men hvor lett er det å tro på helbredelsen. Han lovet at tegn og under skulle følge de som tror, men tror vi på det?

Vi tror lett når noe går vår vei, hvor lett tror vi når noe går motsatt vei. Vi tror Gud hjalp oss til å få den nye jobben, men tror ikke Gud kan ordne den vanskelige relasjonen. Vi taler om at for Gud er ingen ting umulig, men tror vi det? Kan han reise noen opp fra de døde, kan han vel reise opp et ødelagt ekteskap?

Vi tror og vi tror, men hva baserer vi troen vår på? På det vi ser, det vi hører, det vi føler, eller baserer vi det på troens opphavsmann Jesus?  Bibelen sier at troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige. Uten tro er det umulig å behage Gud.  Det er tid for tro dere.

post@livtilord.com