#1-17 kommer fra brev fra kirkeledere
#18-25 er fra et intervju
1. Når jeg tenker på korset, føler jeg så mye fred og mitt hjerte blir rørt når jeg synger om Jesu dyrebare blod.
2. Hver gang vi nordkoreanere tar en avgjørelse, ber og faster vi alltid med Jesus i sentrum.
3. Jeg vil takke alle Åpne Dørers støttespillere for at dere øker vår energi og oppmuntrer oss med Guds nådige kjærlighet.
4. Da jeg reiste til andre troendes hjem, var det imponerende å se dem søke Gud i bønn og i Guds Ord.
5. Det er hjerteskjærende å se hvordan våre troende blir utsatt for diverse sykdommer, underernæring og uhygieniske forhold.
6. Vi føler at situasjonen i Nord-Korea blir strammere. Bevoktningen og overvåkningen har økt
dramatisk. Be for oss.
7. Det finnes mange trofaste kristne i NK som er villige til å gi sine liv for Herren. Det er mulig
på grunn av deres kjærlighet.
8. Den sanne kjærlighet + tro fra utenlandske troende som støtter oss, er kilden til vår styrke og
motivasjon i ethvert område av tjenesten vår.
9. Når jeg besøker hjemmene til våre troende, ser jeg om de har problemer og forsøker å
forberede mottiltak for dem.
10. Jeg oppmuntrer de lidende troende til å finne glede i vanskene deres og til å leve med håpet om det evige kongedømmet.
11. Den farligste delen i våre trofaste liv er at det kan være en Judas innen nettverket vårt. Be om
at så ikke må være tilfelle.
12. Det enorme omfanget av hjelp vi har mottatt fra ÅD er til fysisk og åndelig hjelp og
oppmuntring for oss alle.
13. I 2012 skulle NK være sterkt + velstående, noe som betyr mer tvangsarbeid + mer kontroll
over innbyggerne. Våre troende møter vanskeligheter.
14. Be for sikkerheten og helsen til våre troende som arbeider så hardt i farlige og hele tiden
endrede forhold.
15. De troende i nettverket vårt er en sann familie i tro. Vi stoler på, elsker og hjelper hverandre.
Vi nyter gleden i Jesus.
16. Takk for ÅD’ undervisning og kjærlighet fra støttespillerne. Vi vil aldri glemme det, og vi vil
forsikre oss om at vi overfører troen til neste generasjon.
17. Vi forbereder allerede ungdommen vår og vier dem til å tjene den fremtidige kirken.
18. Da jeg kom til arbeidsleiren, så jeg en enorm port med et stort skilt: PRØV IKKE Å RØMME,
DA VIL DU BLI DREPT.
19. Hver dag i leiren var som tortur. Jeg følte det som om jeg gjennomgikk Guds ti landeplager
samtidig.
20. Vi fikk aldri hvile i konsentrasjonsleiren. Aldri. Fanger har ikke lov til å hvile.
21. Lik ble brent og asken ble spredt på veien. Vi gikk på den veien hver dag. En dag kom fangene til å gå over meg.
22. På tross av alt jeg var vitne til i leiren, så forble jeg trofast mot Gud. Jeg var trofast og Gud
hjalp meg å overleve.
23. Jeg døde nesten av sykdom. Jeg ba til Gud om han ville la vaktene hjelpe meg. De begynt å gi meg ekstra mat. Jeg ble bra.
24. Jeg var flere år i arbeidsleir. Den dagen jeg ble løslatt, løp jeg gjennom den enorme porten. Jeg sluttet ikke å løpe og så meg ikke tilbake.
25. Etter at jeg ble løslatt fra leiren, flyktet jeg til Sør-Korea. Å leve i frihet føles som om jeg er på bryllupsreise.