|
22.05.2012: Rom 8,12-17 12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve etter det. ... |
Logg inn |
Ukraina i våre hjerter

Artikkelen er skrevet av Håkon Fagervik. Kilde; www.nordicmission.org
Tenk deg en forsamling på 800 heltente, lovsyngende, begeistrede, nyfrelste Ukrainere som
stråler mot deg med en sterk glød over å kjenne Jesus og tjene Ham. Det var mitt første møte
med byen Sumy, helt øst i Ukraina, 3 mil fra grensen til Russland. Jeg har opplevd en av de
sterkeste turene mine i dette landet. Gud er så god mot meg som lar meg få oppleve dette gang
på gang, å se mennesker frelst, helbredet og satt i frihet.
Det var min gode venn Odd Frustøl fra USA som tok meg med på denne turen til en menighet som han har samarbeidet med i 12 år der han bygger opp et enormt menighetssenter med 1800 sitteplasser. Det var så fantastisk å møte Pastor Roma og hans stab i menigheten Arken, mennesker som virkelig elsker Herren og lever ut sitt kristenliv i samfunnet de er en del av. Både deres liv og iver for Gud har ført til en enorm respekt i byen der de bor. Vi vil i sommer samarbeide mye med denne menigheten om teltkampanjer i mange av byene som ligger rundt Sumy.
Kirke med Lenin foran hovedinngangen
Kulturpalasset som de har kjøpt var i tidligere tider brukt som et tilholdsted for kommunistpartiets forskjellige aktiviteter. Derfor er det første som møter deg når du kommet dit, en svær statue av Lenin foran inngangen. I dette huset er det nå Jesus vil bli lovpriset og opphøyd. Han som har beseiret både Lenin og alle andre store navn i historien.
Sterke timer i Bibelskolen
Når atmosfæren i en menighet er sterk som i denne, blir det en ren fryd å undervise og be sammen med elevene. Jeg hadde flere timer i bibelskolen og det var så godt å være der. For min
egen del opplevde jeg hvordan det profetiske vellet opp i mitt liv. Og jeg fikk syner og profetier over folk, på en måte som jeg sjelden opplever i Norge. Folket i Ukraina er så hungrige etter
Gud, det merkes i alle møter vi har der.
En sterk drøm.
I høst drømte jeg en gang at jeg så en gate i en by der det kom en dame gående nedover fortauet. Plutselig kom det to personer som var helt mørkkledd springende ut i gata mot henne og på en måte trykket henne ned mot brosteinen. Denne drømmen hadde jeg to måneder før Ukraina, da var det ikke bestemt at jeg skulle dra dit. Når jeg da kommer til huset der bibelskolen
ligger ser jeg at her er gata jeg så i drømmen. Da jeg kommer inn i lokalet ser jeg at dama jeg har sett står og spiller piano i lovsangen på skolen. Da veller det opp i meg en profetisk hilsen
til henne om ting som hun har opplevd av depresjon og mørke som har villet stjele gleden fra henne. Og hvordan hun skal bevares i gleden i Gud og ikke la noe mørke stjele det fra
henne. Hun møter Gud veldig sterkt gjennom dette, da det viser seg å være rett inn i hennes liv og den sitasjonen hun står i. Mannen hadde forlatt henne og hun hadde siden opplevd hvordan mørket ville tappe henne for all glede i Gud. Men Herren så henne i hennes nød. Halleluja!


























































































