Vær med å be for opprop til Stortinget!

Publisert av shammen 16. oktober 2011 - 21:53

Åpne Dører

Den 27 Oktober vil det bli levert ett opprop foran Stortinget.

I tillegg sender Oslo-komiteen det til alle medlemmene i Stortingets Utenriks- og forsvarskomité og til utenriksministeren.

Vær med å BE om at dette blir en dag hvor enda flere bergensere vil støtte den lidende kirken.

Her kan dere lese oppropet:

SLIPP ORDET LØS - Ytringsfriheten må også gjelde for Bibelen

Vold mot ord – vold mot mennesker ”Der hvor man har brent bøker, vil man til slutt brenne mennesker”, skrev den tyske poeten Heinrich Heine i 1821. 120 år senere kom den grufulle oppfyllelsen av Heines profeti. Sitatet er urovekkende også mange år etter nasjonalsosialistenes massebokbrenninger og det påfølgende Holocaust. I dagens Iran brennes konfiskerte bibler i offentlige bokbål, samtidig som kristne, som Youcef Nardarkhani, fengsles og dømmes til døden for frafall fra islam. I de sentralasiatiske statene beslaglegges og ødelegges bibler stadig oftere, og minoriteter i Kina og Burma nektes å lese til Bibelen på sine morsmål.

Bibelen i Norge 

Kontrasten til situasjonen i vårt eget land er stor. Vi feirer i disse dager lanseringen av en ny, norsk oversettelse av Bibelen. Bibelen har hatt en unik betydning for vår norske historie, og har gjennomsyret tro, verdier og kultur i mange hundre år. I verdenssammenheng er Bibelen den mest solgte boken, og er helt eller delvis oversatt til over 2500 språk. Bibelens budskap danner grunnlaget for håp, verdier og tro for kristne. Bibelen har utfordret og utrustet enkeltpersoner til å kjempe mot slaveri og apartheid, mot undertrykkelse og urettferdighet over hele verden.

Restriksjoner for Bibelen er brudd på ytringsfriheten  

Bibelen, i likhet med andre religiøse tekster, har vist seg å kunne endre menneskers holdninger og handlinger. Slike endringer kan også oppfattes truende i familier, for lokalsamfunn og for myndigheter. Nettopp derfor blir religiøse tekster og ytringer fortsatt kontrollert og sensurert. I følge Pew Research Center begrenser myndighetene i så mange som 87 land utbredelsen av religiøs litteratur, og tallet øker. Dette er urovekkende fordi det innebærer klare brudd på fundamentale menneskerettigheter som ytringsfrihet og trosfrihet. Derfor er systematisk, statlig sensur og beslaglegging av bibler og annen religiøs litteratur svært alvorlig. De påfølgende eksemplene viser hvor utbredt dette er:

Usbekistan: I 2009, under en rettssak mot protestantiske kristne, ble det gjort kjent at Bibelen, i tillegg til islamsk litteratur, er ulovlig å importere, distribuere og bruke i opplæring i Karakalpakstan-regionen nord-vest i landet. Også i andre deler av Usbekistan raides menigheter og bibler konfiskeres og ødelegges rutinemessig. Protestantiske kristne ilegges massive bøter kun fordi de har bibler i privat eie. Det siste året har myndighetene ikke tillatt import verken av Bibelen eller Koranen.

Tadsjikistan: I 2009 ble 17 personer fra Jehovas Vitner anklaget for å oppfordre til rasistisk og religiøst hat etter et privat møte der de studerte Bibelen. I desember 2010 ble en lov innført der import, distribusjon og produksjon av ikke-sensurert religiøs litteratur straffes med strenge bøter. Hvert eksemplar av en religiøs bok må ha spesifikk importtillatelse.

Burma: Alle bøker og publikasjoner sensureres av myndighetene. Det er ulovlig både å importere og trykke oversettelser av Bibelen på minoritetsspråkene. Bibelskoler og kirker stenges, og kors fjernes. For de etniske minoritetene Chin og Karen, der majoriteten er kristne, er dette en effektiv måte å hindre både deres trosfrihet og deres kulturelle rettigheter.

Kina: Bibler kan kun trykkes og distribueres gjennom godkjente kirkesamfunn. Uautoriserte bibler, koraner og Falun Gong-litteratur blir konfiskert, og er grunnlag for hard straffeforfølging. Etter raid mot husmenigheter har kristne blitt dømt for ulovlig forretningsvirksomhet for besittelse av ikke-godkjente bibler. I Xinjiang-provinsen er oversettelser av Bibelen til Uigur-språket forbudt.

Turkmenistan: For andre enn den russisk-ortodokse kirke er det ulovlig både å importere og trykke bibler. Samvittighetsfangen og pastoren Ilmurad Nurilev blir nektet tilgang til en bibel eller annen kristne litteratur i fengselet.

Nord-Korea: Nord-Korea holder minst 40.000 mennesker fengslet under grusomme soningsforhold for sin tros skyld. I juni 2009 ble Ri Hyon Ok offentlig henrettet for å ha delt ut bibler i byen Ryongchon. Hennes ektemann, deres tre barn og hennes foreldre ble sendt til en fangeleir for politiske fanger.

Iran: Bibelen er forbudt på det offisielle språket farsi. Bibler beslaglegges og brennes rutinesmessig. I august i år konfiskerte myndighetene i Zanjan-provinsen 6500 bibler, som senere ble brent. Pastor Youcef Nardarkhani ble fengslet da han ønsket kristen undervisning for sine barn. Han ble dømt til døden for å ha forlatt islam, og venter på fullbyrdelsen av dommen.

Eritrea: I hæren finnes det ingen trosfrihet. Soldater som blir oppdaget med en bibel eller deltar på kristne møter blir straffet med fengsel, og ofte tortur.

Ytringsfriheten må også gjelde for Bibelen!  

I mange land kan nettopp åpenheten for religiøse ytringer og litteratur brukes som en viktig test på om ytringsfriheten i realiteten eksisterer. En innskrenkning av ytringsfriheten brukes strategisk for å hindre kristne og andre religiøse gruppers rett til å utøve sin tro. Samtidig mener vi at trosfrihetsaspektet ved ytringsfriheten ofte overses i vår del av verden. Vi ønsker ved dette å løfte fram at ytringsfriheten også må gjelde for religiøse ytringer, undervising, litteratur, ritualer og handlinger både privat og offentlig.

Religiøse ytringer kan i noen tilfeller brukes til å legitimere hatefulle gjerninger. Vi oppfordrer norske myndigheter til likevel ikke å akseptere det som argument for at Bibelen må forbys, sensureres eller begrenses, eller at fredelige religiøse grupper straffes for å hevde sin rett til ytringsfrihet og trosfrihet.

Menneskerettighetsforkjempere, minoriteter og urfolk 

Prioriterte grupper i norsk menneskerettighetspolitikk er blant andre menneskerettighetsforkjempere, minoriteter og urfolk. For disse gruppene er retten til ytringsfrihet essensiell. Utallige forkjempere for menneskerettighetene har funnet sitt kall til et slikt engasjement gjennom sin tro. For å holde troen levende og tjenende, er fri tilgang til hellige skrifter, religiøs litteratur og ytringer essensielt. For minoriteter og urfolk er begrensningen av bøker på deres egne språk et kjent middel for å opprettholde eller forsterke undertrykkelsen.

Trosfriheten har dårlige kår – vår plikt å kjempe for den

 Vi ønsker velkommen norske myndigheters nye fokus på religion som en sterk drivkraft i samfunnsutviklingen. Samtidig vil vi oppfordre til et økt fokus på de begrensningene som legges på kristnes trosutøvelse. Særlig i land der kristne utgjør en minoritet, fører manglende rett til ytringsfrihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet til at de tvinges til uverdige levekår.

I år er det femte gang fakkeltoget i solidaritet med forfulgte kristne arrangeres i Oslo. Med dyp bekymring vet vi at 60 % av verdens befolkning lever med en sterk innskrenkning av trosfriheten, og halvparten av dem opplever at begrensningene øker. Sammen med deltakerne i fakkeltogene i Bergen, på Stord og i Stavanger ser vi det som vår plikt å kjempe for at alle kristne skal ha rett til trosfrihet og ytringsfrihet. Økt respekt for disse menneskerettighetene vil ikke bare gagne våre trossøsken, men også andre trosretninger og hele samfunn i hvert enkelt land. Derfor oppfordrer vi i dag norske myndigheter til å arbeide for at Bibelen og annen religiøs litteratur ikke lenger skal være sensurert eller forbudt.

Derfor oppfordrer vi Norske myndigheter til å:

• Engasjere seg i den akutte saken for dødsdømte Youcef Nadarkhani i Iran ved å kontakte den iranske ambassade i Norge og tilkjennegi Norges syn på dødsstraff, samt påpeke Irans internasjonale rettslige forpliktelser til å tilrettelegge for trosfrihet for sine borgere.

• Holde arbeidet for trosfrihet og ytringsfrihet høyt på den politiske agendaen. Trosfrihetsaspektet ved retten til ytringsfrihet bør framheves i samtaler og forhandlinger både i multilaterale og bilaterale fora. På samme måte bør trosfriheten løftes fram i arbeidet for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, og for minoriteters og urbefolkninger rettigheter.

• Være en klar talsmann i FNs Menneskerettighetsråd på vegne av religiøse minoriteter som opplever sin trosfrihet og ytringsfrihet krenket. Spesielt i forhold til Universal Periodic Review og i delegasjonens uttalelser/ spørsmål til aktuelle rapporter.

• Arbeide aktivt for å styrke mandatet til FNs Spesialrapportør for trosfrihet. Norge bør oppfordre andre stater til å invitere rapportøren og gå inn i et konstruktivt samarbeid for å implementere spesialrapportørens anbefalninger.

• Utarbeide en praktisk veiledning for å gi ansatte i utenrikstjenesten opplæring i trosfrihetens kjerneområder og vilkår, for å bedre ruste dem til å være årvåkne overfor brudd på trosfriheten og overvåke utviklingen i sine vertsland.

• Utvide samarbeidet med norske aktører som arbeider med trosfrihet, som Oslokoalisjonen for religions- og trosfrihet, Norges Kristne Råd, Åpne Dører og Norsk Misjon i Øst.

• Løfte trosfriheten i det diplomatiske arbeidet via ambassadene.

For å minne våre politikere om vårt felles ansvar i kampen for ytringsfrihet og trosfrihet, overleverer vi dette oppropet til Peter Gitmark, medlem Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Vi håper at komiteen vil følge dette opp i sitt videre arbeid. Oppropet sendes også over til utenriksdepartementet ved utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Oslo, oktober 2011

Med vennlig hilsen

Fakkeltogkomiteen

Representert ved: Asia Link

Det norske Baptistsamfunn

Norsk Misjon i Øst

Oslo Vineyard

Åpne Dører