Heidi Gellein

Hjerterom

Heidi GelleinDet er mulig å kjenne følelsen av å være alene selv om man har mange rundt seg. Følelsen kommer fra rommene i hjertet vi ikke så lett åpner for andre. Jeg husker en periode i livet der jeg kjente på denne følelsen. Det ble en reise inn i mine hjerterom. En oppdagelsesreise.

I godt selskap

Heidi Gellein

Noen ganger lurer jeg på om Gud i det hele tatt kan bruke meg. Jeg er jo så full av feil og mangler. Heldigvis er jeg i godt selskap. Det er jammen fint at bibelen er en bok full av virkelige mennesker fulle av feil og mangler de også. Ellers tror jeg at jeg hadde mistet motet for lenge siden.

Å være rik

Heidi GelleinMed tre små i hus blir det mye skittentøy. Det havner som regel på gulvet på badet, og blir der til kvelden eller til vi får gjester. I dag lå det en fin haug der etter sengetid. Nye finbukser med skitne kne, en fin liten kjole full av gulp. Strømpebukser, gensere. Spor etter små folk som lever et aktivt liv. Jeg kikket på haugen, bestemte meg for å la den ligge til i morgen. Og kjente plutselig hvor rik jeg er.

Sparkesykler og drahjelp

Heidi GelleinNå er endelig sommeren her og sparkesykler og hjelmer er funnet frem. Treåringen sparker i vei, full av mot, og må stoppes noen ganger da mammaen syntes det går litt for fort. Toåringen syntes det er litt tungt å sparke selv, men elsker følelsen av å være med og gjøre det samme som storebroren. Derfor har han funnet en fin løsning. Han står på sparkesykkelen og sparker litt innimellom, mens mammaen drar sykkelen.

Jeg er glad i meg

Heidi GelleinJeg husker da vi gikk på ungdomskolen. Da voktet vi oss vel for å si noe som kunne høres ut som vi var fornøyde med oss selv. Hvis vi fikk komplimenter snakket vi det som regel bort. For hvis vi var enige i at vi var fine eller flinke eller enda verre, sa det høyt uten at andre hadde bemerket det, da var vi redde for å bli sett på som innbilske. Å være innbilsk var ikke bra. Så vi snakket minst mulig fint om oss selv. Det kan vel kalles janteloven i praksis.

God Nok

Heidi GelleinDet er lett å streve med å være god nok for andre kanskje også for Gud? Noen ganger ser jeg for meg at Gud sitter å griner når Han ser ned på strevet vårt. Han, som elsker oss over alt, ser at vi ikke er glad i oss selv. Vi er ikke glade i Hans skaperverk. For Gud er vi gode nok i massevis. Han skapte deg akkurat sånn som du er fordi han ville ha deg sånn. Han er mektig stolt av deg. Gud har elsket oss fra begynnelsen av ”med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor lar jeg min miskunn mot deg vare ved” ( jer 31,3).

Sinna - Heidi

Heidi GelleinEn gang var det en jente i 20-årene som snek seg inn på møtene i kirka hun tilhørte. Hun passet på å komme for seint, og ofte gå tidlig. Hun var sinna. Sinna på Gud. Skikkelig sint, ikke bare sånn søt-jente-sint. Hun kunne ikke skjønne hvorfor Gud hadde tillatt at livet hennes plutselig var snudd opp ned. Hun kunne ikke jobbe med det hun elsket, hun kunne ikke gjøre noe av det hun pleide å bruke fritiden på, og ingen kunne fikse kneet hennes heller. Hun var en ung idrettsglad jente med kne som en 70-åring. Hun syntes det var blodig urettferdig.

The more I seek you

Heidi GelleinHvis vi ønsker å bli kjent med andre mennesker må vi bruke tid sammen med dem. På den måten får vi venner. På den måten blir vi glad i andre. Da jeg møtte mannen min for første gang, syntes jeg han var så flott på alle måter. Gjennom en minnerik sommer kikket vi på hverandre, snakket sammen, og til slutt var vi på date. En gang, to ganger, tre ganger. Nå er jeg så uendelig glad i han, men for 5 år siden var han bare en høy mørk mann som jeg syntes var så flott.

Vi trenger flere sirkusdirektører

Heidi Gellein

Guttene våre har lagt sin elsk på Torbjørn Egners fortellinger. Kardemomme by er favoritten for tiden. Vi spilte inn riksteateret sin forestilling som ble vist på NRK i romjulen, og den sees om og om igjen.
 

Videre

Heidi Gellein

Huset vi bor i nå er det tredje hjemmet vårt siden vi giftet oss. Det er ikke så verst på litt over fire år. Enda er vi ikke i mål. Vi leier huset der vi bor nå og er på jakt etter noe å kjøpe her i byen. Vi er ikke over gjennomsnittet glad i å flytte, det har bare ikke gått helt etter planen. Planen var å kjøpe hus da vi kom hit for to år siden, men det dukket ikke opp noe aktuelt. Så da havnet vi her.
 

Mer en jeg forstår

Heidi Gellein

Å fatte Guds kjærlighet er ikke lett. Jeg kan ikke se den i øynene hans. Jeg kan ikke kjenne den i klemmene eller krype opp på fanget han. Noen ganger skulle jeg ønske at det nettopp var det jeg kunne. Være som et bitte lite barn og kjenne hans armer rundt meg. Bare for en liten stund.
 

Gi det videre

I verkstedet

Heidi Gellein

Det er ikke alltid så lett å være tålmodig. I alle fall ikke for meg. Noen ganger blir jeg frustrert når jeg venter og ingen ting skjer. Jeg sier til Gud: ”Hallo, kan jeg få et lite pip, et bitte lite tegn på hva du vil?”. Men fortsatt skjer det ikke noe. Ikke et pip, ikke et tegn.
 

Kjære Gud, kan du bære meg?

Heidi Gellein

I dag sto jeg opp før resten av familien, og her sitter jeg alene ved kjøkkenbordet og kikker ut. Det har akkurat sluttet å regne. Asfalten er våt og verden lysegrønn. Dagen ligger ubrukt og venter på meg. Det er ikke alle morgener jeg gleder meg til resten av dagen. Noen dager vil jeg helst ligge under dyna mye lenger. Hvis jeg skal være helt ærlig, er i dag en slik dag. Jeg er trøtt, forkjølet og har mange kjedelige tanker i hodet. Men så kom jeg ned på kjøkkenet. Til stillheten og dagen som har våknet.

Steg for steg

Heidi Gellein

Har du noen gang gått i mørket med lommelykt? Ikke på en stjerneklar kveld, men en slik beksvart natt, der du ikke ser hvor du setter foten ned. Lommelykten lyser slik at du ser akkurat det neste steget. Så det neste, og neste. Det nytter ikke å lyse fremover med lykten, du ser ikke noe lenger likevel. Lyset rekker bare for et steg om gangen.
 

Talentfulle deg

Heidi Gellein

Jeg syntes det er fantastisk å tenke på at alle mennesker er forskjellige. Det er ikke to av oss som er like. Det er ikke en tilfeldighet. Det er ingen av oss som er en tilfeldighet. Hver eneste av oss er skapt akkurat slik vi er fordi Gud ville det. Det er i alle fall fantastisk å tenke på. Gud er en kreativ Gud, og han fryder seg over å skape. Han tenker på hva han trenger i sitt rike, i sin store plan, og så skaper han en vidunderlig, komplett liten skapning i sitt bilde. Et nytt lite menneske, som han jubler over.

Bekymret?

Heidi Gellein

Da jeg for noen år siden sto brud, leste pastoren fra Filipperne 4,6. Det var ikke tilfeldig at han valgte akkurat disse ordene til den lykkelige bruden. Han kjente nemlig til min tendens til å bekymre seg. Det var vakre ord å ta med seg videre: Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme frem for Gud i bønn og påkallelse med takk.
 

Matpakken

Heidi GelleinDet var en gang en liten gutt. Han var ute blant veldig mange mennesker. Mange tusen. Han hadde fått en matpakke av mammaen sin. Han tviholdt på den pent innpakkede maten. Mammaen hans hadde sagt han måtte ta godt vare på den. Selv om dagen var lang og varm, så kjedet den lille gutten seg ikke. Han syntes det var så spennende å høre på mannen som snakket. Alle var kommet for å høre på denne mannen som pappaen kalte Jesus. Jesus kunne gjøre syke friske igjen. Han var alltid så glad, og sa så mye fint. Han hadde alltid tid til slike mennesker som guttens familie.

Når guttene mine sover

Heidi Gellein

Når jeg ser på guttene som sover, de fredfulle små ansiktene, da blir hjertet mitt så stort så stort. Jeg ønsker bare godt for de små guttene, som blir litt større dag for dag. Jeg ønsker at de må være så lykkelige og fredelige alltid.

Det er ikke slik verden er. De, som alle oss andre kommer til å oppleve smerte. Jeg kan ikke alltid beskytte dem. Men jeg kan alltid elske, alltid være mammaen deres.

Jesus, Jarius og meg

Heidi Gellein

Jeg har akkurat lest med eldstegutt på to år. Han elsker de gamle Jesusbøkene fra min barndom. I dag har vi lest om kameratene som heiste vennen sin ned gjennom taket til Jesus, og Jarius som løp til Jesus da datteren var så syk.

Sider

Abonner på Heidi Gellein