Våre spaltister

Ikke alle historier om bibelsmugling er dramatiske. Min historie er vel heller litt komisk. En ung misjonær som heter Ellen, og jeg fikk med oss en del bitte små bibler i en stor matboks. «Jeg vil se i bunnen av boksen,» sa en av de mange tollfunksjonærene og politifolkene som flokket seg omkring oss på grensen til Kina. Men da han begynte å grave i smørbrødene som lå tett på toppen, fikk han så mye klisset pålegg på fingrene at han gav opp.

Hvordan kan et menneske finne Guds vilje med sitt liv? Hvordan leder Gud? Svaret er at han kan gripe inn ved et under. Noen har opplevd at Kristus kom til dem i et syn og talte direkte til dem. Det var dette som skjedde med Paulus da han kom gående på veien til Damaskus full av innbitt raseri mot de kristne. Han skulle til denne byen for å fengsle dem alle sammen. Da sto Kristus der, midt på veien, og talte til ham.

På et møte skjedde det en oppsiktsvekkende helbredelse. Den som var blitt frisk, spredte ryktet omkring seg, og den unge predikanten som var leder av møtene, ble fort en kjendis. Syke strømmet til, og merkelige ting skjedde. Fra første stund var en småvokst skomaker med under forbønnen. Han hadde også deltatt da det første, merkelige miraklet skjedde. Predikanten var en tanke irritert på skomakeren, men lot ham komme til med et par fingrer da han la hendene på de syke under forbønnen. I blant fikk han også be en bønn.

Fra 1932 og femten år framover rullet det en mektig bølge av vekkelse over landet. Guds utvalgte redskap under denne vekkelsen var den svenske evangelisten Frank Mangs. Mange mener at han er vår tids aller største og mest begavede forkynner.

En kollega fortalte om bestefaren som var ute på sjøen for å fiske. Han kom inn i et område med en kraftig virvelstrøm. Båten veltet og mannen ble sugd ned til bunnen av fjorden og like fort løftet opp igjen til overflaten. Der fikk han tak i båten, som hadde holdt seg flytende, og reddet på den måten livet. Etterpå fortalte han den dramatiske historien om sin ville ferd ned i dypet. Han påsto at han så hele sitt liv, fra barndommen til den dagen dette skjedde. Det flimret forbi i hans indre, men han så alt sammen klart og tydelig.

For israelsfolket er hovedstaden viktigere enn grensene. Det er Jerusalem som er selve øyenstenen. Den er hjertet for nasjonen. Slik er det, selv om den ikke ligger særlig gunstig til. Det er lite næringsgrunnlag her. Byen har likevel en enorm symbolverdi. Den er tegnet på alt det flotteste som finnes.

For oss er byen et symbol på det nye Jerusalem som en gang skal komme ned fra himmelen og representerer et merkelig fenomen som går langt ut over det man kan fatte. Det er her det skal være gater av gull, om man skal ta Skriftens ord bokstavelig.